Grønlandske mandater kan vippe det danske valget

Med blokkgrenser som er sprengt i filler og jevne meningsmålinger, kan Færøyene og Grønland avgjøre valget i Danmark. Og de byr på overraskelser.

USAs: Det danske Folketinget består av 179 representanter, men kun 175 av dem velges fra selve Danmark. De siste fire er det danskene kaller «nordatlantiske mandater» fra Færøyene og Grønland, som ligger under Danmark.

Begge disse landene har egne politiske organer og partisystemer, så de danske partiene stiller ikke til valg der. Men representantene fra Færøyene og Grønland har pleid å slutte seg til de blå og røde blokkene i Folketinget, og kan dermed danne en del av regjeringens parlamentariske grunnlag.

Dermed kan de sørge for at regjeringen ikke blir felt. Det ble helt avgjørende i 1998, da Poul Nyrup Rasmussens røde flertall ble berget med bare 176 stemmer – større margin var det ikke i kampen om siste mandat mellom et sosialdemokratisk og et borgerlig parti på Færøyene.

Oppbruddstid

Stort sett, med noen få unntak, har fordelingen vært ganske forutsigbar de siste tiårene: Grønland sender to representanter som slutter seg til rød blokk, mens Færøyene sender én rød og én blå.

Nå holder imidlertid situasjonen på å endre seg, har de danske mediene merket seg. Politiken går så langt som å mene at det ligger an til fire blå mandater fra Nordatlanteren. Vi tar det land for land.

På Grønland, som har fått usedvanlig mye oppmerksomhet det siste året av grunner landet gjerne skulle vært foruten, har ingen av de sittende representantene stilt til gjenvalg. Både Aki-Matilda Høegh-Dam (Naleraq, opprinnelig Siumut) og Aaja Chemnitz (IA) har vært store såkalte «stemmelukere» – politikere som får mange personstemmer.

Gyser på Grønland

I tillegg til at de er ute av bildet, er det usedvanlig kaotiske tider i grønlandsk politikk, som dansk TV 2 påpeker. Sosialdemokratiske Siumut trakk seg ut av den grønlandske selvstyreregjeringen 13. mars og har mistet en rekke av sine profiler.

Partiet har bortimot vært selvskrevet til ett av de grønlandske folketingsmandatene siden selvstyret ble innført i 1978, men mistet det da Høegh-Dam byttet til pro-selvstendighetspartiet Naleraq i fjor.

I tillegg stiller en rekke store navn i grønlandsk politikk til valg, og det er ingen meningsmålinger å gå ut ifra foreløpig. Nærmeste pekepinn er valget til nasjonalforsamlingen Inatsisartut i fjor: Der ble Siumut halvert, venstrepartiet IA gikk ned 15 prosent, mens Naleraq doblet sin oppslutning og liberale Demokraatit gikk fra 9 til 30 prosent over natten.

Sjansen for et blått mandat fra Grønland er nå reelt til stede, skriver dansk TV 2. Naleraq er også en joker, ettersom de ikke vil si hvilken statsministerkandidat de støtter opp under.

Færøyene kan bli helblå

På Færøyene vies det mest oppmerksomhet til valget til landets nasjonalforsamling Lagtinget, som holdes 26. mars – altså bare to dager etter folketingsvalget. Her kan den sittende sentrum-venstreregjeringen få hard medfart. Det kan også gå utover Sjúrður Skaale, som i dag sitter i Folketinget for sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin. Han har imidlertid fortsatt et håp om å bli gjenvalgt:

– I folketingsvalget stemmer folk på person. Det handler ikke like mye om partiene. Og jeg har ikke hatt partipolitiske bukser på i København, jeg har jobbet for Færøyene. Derfor tror jeg også at jeg har en sjanse, sier han, men innrømmer at det blir vanskelig.

Det andre mandatet fra Færøyene tilhører i dag borgerlige Sambandsflokkurinn, og de ligger an til å bli gjenvalgt. Som navnet antyder støtter partiet det eksisterende riksfellesskapet med Danmark. Det gjør ikke Fólkaflokkurinn, det andre borgerlige partiet, som ifølge en meningsmåling tidligere i valgkampen lå an til å få det andre mandatet.

Sosialdemokratisk sjanse

En ny meningsmåling viser imidlertid at Skaale kan bli gjenvalgt, påpeker den færøyske statsviteren Hallbera Frida West ved Universitetet i Agder.

– For det første stiller ikke alle partier til folketingsvalg. For det andre er valgdeltakelsen som regel lavere ved folketingsvalg. For det tredje er stemmeatferden ofte annerledes i et folketingsvalg sammenlignet med et lagtingsvalg, sier hun.

Hun mener også Skaale kan sammenlignes med en uavhengig kandidat framfor å være en partikandidat, ettersom han tar saker opp i Folketinget som appellerer til en bred gruppe velgere.

Kan ikke tas for gitt

De nordatlantiske mandatene danner ikke en del av det som kalles «det innenrikspolitiske flertallet», altså flertallet i saker som kun angår selve Danmark. Mange saker i dansk politikk gjøres uansett opp gjennom brede forlik med opposisjonen.

Derfor handler valget ofte om indre anliggender på Færøyene og Grønland. Denne gangen er det et ekstra element i bildet: USAs framstøt mot Grønland har gjort at hele riksfellesskapet mellom Danmark, Færøyene og Grønland er oppe til diskusjon.

Derfor ventes det uansett at ingen av statsministerkandidatene kan ta støtten fra nordatlantiske mandater for gitt denne gangen. Alle partiene har et felles ønske om et mer jevnbyrdig forhold mellom landene, selv om selvstendighetstrangen varierer kraftig. Verken Mette Frederiksen, Troels Lund Poulsen eller Alex Vanopslagh får støtte uten å innfri på dette, spår TV2s politiske analytiker Ask Rostrup.

(©NTB)