Frykter skatteforlik kan skjule skattebombe
Et skatteforlik kan åpne for upopulære skatter uten at noen får skylden, sier skatteadvokat Bettina Banoun og sjeføkonom Tore Vamraak til Finansavisen.
Politikk: Etter valget vil finansminister Jens Stoltenberg igjen invitere til skatteforlik. Det viktigste for ham er at forliket går over den politiske midtstreken – ikke at alle partier på Stortinget blir med, skrev VG i forrige uke.
Ifølge Stoltenberg kan et forlik gi oss politisk forutsigbarhet.
– Det gir oss forutsigbarhet i et oppsplittet politisk landskap som skifter, og for det andre oppnår vi at politikerne tar ansvar både for de populære og de upopulære avgjørelsene i en skattereform, sa finansministeren til VG.
– Det er ikke noe flertall for arveavgift, og Ap og Senterpartiet vil ikke selv innføre arveavgift i en rødgrønn regjering. Det blir ikke arveavgift eller økt boligbeskatning såfremt ikke både de borgerlige og de rødgrønne sammen går inn for det i et skatteforlik, sier hun.
Tore Vamraak, tidligere statssekretær for Høyre i Finansdepartementet, nå sjeføkonom i Sparebanken Sør, tror et skatteforlik er måten å innføre upopulære skatter.
– Ja, det er rasjonalet for et forlik, sier Vamraak.
– Jeg tror Jens vil ønske å se hen til OECDs anbefalinger. Vi kan ende opp med et skattesystem som blir likere OECD-land. Det vil i så fall gi høyere selskapsskatt, lavere utbytteskatt, fjerning av formuesskatt, men økt eiendomsskatt, samt mindre strenge exitskatteregler, sier hun.
Vamraak peker på at Stoltenberg særlig er opptatt av arbeidslinjen.
– Først og fremst er det struktur Stoltenberg har invitert til forlik på. Stoltenberg er opptatt av arbeidslinjen, at det skal lønne seg mer å jobbe enn å gå på trygd. Han har lansert et skattelotteri for å teste ut arbeidsfradrag, så det er aktuelt med noe i den gaten, sier han.
Banoun peker i Finansavisen på arveavgift og bolig som mulige jokere.
Banoun tror Norge kan nærme seg OECD-landene.
(©NTB)
