Frankrike mister innflytelse i Afrika: – Tidene har forandret seg

Økonomi og næringsliv: Den franske ambassadøren, som angivelig ble holdt som gissel på ambassaden, har allerede forlatt det vestafrikanske landet.

Sylvain Itté dro fra hovedstaden Niamey ved 4-tiden natt til onsdag, ifølge en fransk kilde. Seks av hans kolleger ble også fløyet ut av det vestafrikanske landet.

1500 franske soldater skal hentes hjem innen årsskiftet, sa president Emmanuel Macron i et intervju forrige helg.

Nigers nye makthavere satte tydelig pris på det.

– Imperialistiske styrker er ikke lenger velkomne på vårt nasjonale territorium, het det i en uttalelse fra militærjuntaen.

Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas truet med bruk av militærmakt for å gjeninnsette Bazoum, en plan som Frankrike støttet. Men noen militæroperasjon ble aldri igangsatt.

Bazoum hadde gode relasjoner til Frankrike, som insisterer på at den styrtede presidenten fortsatt er Nigers rettmessige leder. Macron nektet lenge å hente hjem ambassadør Itté og de franske soldatene, slik juntaen krevde.

Til slutt måtte likevel den franske presidenten gi seg.

– Mer enn noe annet mener jeg dette markerer et nederlag for franskmennene, sier analytiker Nathaniel Powell i konsulentselskapet Oxford Analytica.

Den franske avisa Le Monde peker på at Frankrike har møtt mye motgang i Afrika de siste årene. Også i Mali og Burkina Faso måtte franske soldater trekkes ut i etterkant av militærkupp.

I Senegal, som grenser til Mali, skriver avisa Walf Quotidien at Frankrike har gått på sitt «ørtende tilbakeslag».

– Frankrike opplever at landets påvirkning og makt er dramatisk redusert i Vest-Afrika spesielt og i Afrika mer generelt, skriver den senegalesiske avisa.

Både i Mali og Niger har styrker fra Frankrike og andre vestlige land deltatt i kampen mot væpnede ytterliggående islamistgrupper. Norge bidro tidligere med et militært transportfly og personell i en fredsbevarende FN-styrke i Mali.

FN-styrken ble avviklet i sommer, etter oppfordring fra Malis militærjunta.

Han mener befolkningen i Vest-Afrika gradvis er blitt mer ukomfortable med å ha vestlige militære styrker i sine land.

Kuppmakerne i Mali har i stedet inngått samarbeid med det russiske leiesoldatselskapet Wagner, som anklages for grove krigsforbrytelser både i Ukraina og afrikanske land. Vestlige land frykter at juntaen i Niger skal gjøre det samme.

Tidligere denne måneden demonstrerte titusener av mennesker utenfor en fransk militærbase i Nigers hovedstad, med krav om at de franske soldatene måtte dra.

Demonstrantene brente franske flagg – og viftet med russiske flagg.

Tidligere har Frankrike anklaget Russland for å stå bak anti-fransk desinformasjon og propaganda i afrikanske land. I hvilken grad dette har påvirket utviklingen i Niger, er foreløpig uklart.

Europeiske land ønsker å følge med på denne reiseruten, ifølge to ikke navngitte diplomater som nyhetsbyrået Reuters har snakket med. Dette gjør det angivelig mindre aktuelt å kutte bånd til Niger etter kuppet.

Både Tyskland og Italia har et mindre antall soldater i Niger, og USA har stasjonert over tusen soldater i landet. I Niger har USA også bygget det som beskrives som den største amerikanske dronebasen i denne regionen.

USA har ikke omtalt maktskiftet i Niger som et kupp – og er heller ikke blitt bedt om å forlate landet.

– Vi vil fortsette å vurdere videre skritt som vil prioritere våre mål både knyttet til diplomati og sikkerhet, sa den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin nylig om situasjonen i Niger.

Frankrike har verdens høyeste andel kjernekraft, og det siste tiåret har 20 prosent av uranet som importeres til franske atomkraftverk, kommet fra Niger.

En måned etter at offiserer kuppet makten i Niger, ble også det sentralafrikanske landet Gabon rammet av et militærkupp. Også her hadde den avsatte presidenten – Ali Bongo – et godt forhold til den tidligere kolonimakten Frankrike.

Regjeringen i Frankrike fordømte kuppet, men forsøkte ikke å gripe inn. Dette viser at tidene har forandret seg, ifølge Peter Pham, tidligere amerikansk utsending til Sahel-regionen.

I «gamle dager» ville Frankrike hindret kuppet eller reversert det, sa han til nyhetsbyrået AP etter at Bongo var avsatt.

Utviklingen både i Gabon og Niger viser ifølge Pham at Frankrike har mistet innflytelse i sine tidligere afrikanske kolonier.

Juntaen tok makten i landet i juli, da den demokratisk valgte presidenten Mohamed Bazoum ble styrtet fra makten.

Le Monde mener utviklingen i Niger er det mest alvorlige tilbakeslaget for Macron i Afrika siden han ble valgt i 2017.

– Frankrikes exit fra Niger vil presse vestlige styrker lenger bort fra den sentrale delen av Sahel-regionen, sier analytiker Mucahid Durmaz fra selskapet Verisk Maplecroft.

I tillegg til at Niger er viktig for kampen mot ytterliggående islamistiske opprørere, er landet del av en reiserute for afrikanske migranter på vei nordover mot Middelhavet og Europa.

For Frankrike har også økonomiske bånd til Niger vært viktige. Niger har store forekomster av uran, og et delvis statseid fransk selskap driver en urangruve i landet.

(©NTB)