Frankrike i limbo – Macron blir bedt om rask jakt på ny statsminister

Politikk: – Vi trenger en statsminister fort så det ikke oppstår et maktvakuum, sier innenriksminister Bruno Retailleau, som også er leder for det konservative partiet Republikanerne.

Frankrike kan gå en urolig tid i møte etter at François Bayrou tapte tillitsvotumet i nasjonalforsamlingen mandag etter ni måneder som statsminister. Tirsdag leverte han formelt avskjedssøknaden til Macron.

Presidenten må nå i gang med å lete etter sin femte statsminister på mindre enn to år.

Onsdag er det varslet store protester mot Macrons politikk under slagordet «La oss blokkere alt». To store fagorganisasjoner støtter protestene, og torsdag neste uke har flere fagforbund varslet streik.

Myndighetene tar imidlertid ingen sjanser og har varslet utplassering av 80.000 politifolk for å hindre at demonstrantene greier å aksjonere på flyplasser, togstasjoner og motorveier.

Aksjonene kan bli starten på en ny protestbølge mot Macron, som har vært Frankrikes president siden 2017.

Tidligere har Macron brukt ukevis på å finne en ny statsminister. Denne gangen er det imidlertid ventet at han vil forsøke å få i gang prosessen så raskt som mulig for å hindre politisk ustabilitet og uro i finansmarkedene.

Igjen er det ventet at han vil se mot sentrum-høyre.

– Jeg mener det er på tide for venstresiden å styre dette landet igjen og sikre at vi kan bryte med politikken de siste åtte årene, sier partileder Olivier Fauré til TV-kanalen TF1.

Justisminister Gérald Darmanin er blant dem som blir nevnt som en mulig kandidat. Men selv om han har Macrons tillit, er han trolig for høyreorientert til å få venstresidens støtte.

Det var en venstreallianse som vant forrige valg på ny nasjonalforsamling, men uten å få parlamentarisk flertall. Macron har fastholdt at statsministeren må komme fra sentrum-høyre, og det er nå tredje gang på ett år at han må finne en ny kandidat.

Ytre høyre-leder Marine Le Pen har på sin side krevd nyvalg.

Både venstrefløyen og ytre høyre sørget for å kvitte seg med Bayrou etter at han foreslo en rekke upopulære kostnadskutt i neste års statsbudsjett – deriblant å fjerne to offentlige fridager. Kuttene var på i alt 40 milliarder euro for å få kontroll over statsgjelden, men et flertall av de folkevalgte sa nei.

Renten på den franske statsgjelden var tirsdag litt høyere enn renten på Italias gjeld, noe som er et tegn på at investorenes tillit til fransk økonomi er nedadgående.

Frankrike har den tredje høyeste statsgjelden i EU sett i forhold til BNP. Kun Hellas og Italia har større gjeldsbyrde.

Bevegelsen dukket først opp blant høyreorienterte grupperinger på nettet i mai. Etter hvert har venstreorienterte grupper overtatt, men bevegelsen har ingen sentral ledelse, og det er vanskelig å si hvor store konsekvenser protestene kommer til å få.

En fersk meningsmåling viser at 64 prosent av de spurte heller vil at Macron skal gå av enn at han skal utnevne en ny statsminister. Men presidenten insisterer på å bli sittende. Målingen er utført av Odoxa-Backbone for avisen Le Figaro.

Sosialistpartiet har allerede har varslet at de er klare til å overta regjeringsmakten, men det er langt fra sikkert at en slik regjering vil kunne overleve avstemninger i den sterkt splittede nasjonalforsamling.

Av politikere som kan ha mulighet til sikre seg nasjonalforsamlingens støtte, er helseminister Catherine Vautrin og finansminister Eric Lombard.

(©NTB)