Frankrike avviser kravet om hente hjem ambassadør fra Niger
Juntaen i Niger har gitt Frankrikes ambassadør beskjed om å forlate landet. Kuppmakerne har ikke myndighet til å be om dette, sier franske myndigheter.
Politikk: – Ambassadørens godkjenning kommer utelukkende fra de lovlig valgte myndighetene i Niger, heter det i en uttalelse fra utenriksdepartementet i Paris.
Tidligere fredag ga militærjuntaen i Niger ambassadør Sylvain Itté en frist på 48 timer til å forlate landet. Ifølge juntaens utenriksdepartement har Itté nektet å svare på en invitasjon til å møte ministeren. Dette og «andre handlinger fra den franske regjeringen som er i strid med Nigers interesser», oppgis fredag kveld som begrunnelse for utvisningen.
Etter hvert meldte nyhetsbyrået AFP at også ambassadørene fra USA, Tyskland, Nigeria og Ghana hadde fått to døgn på seg til å forlate landet. Senere opplyser byrået at myndighetene sier brevene som omtalte USAs og Tysklands ambassadører, ikke var autentiske. AFP har derfor trukket de aktuelle meldingene. Det var natt til lørdag ikke kjent om brevene til Nigerias og Ghanas ambassader var ekte.
USAs utenriksdepartement sier de ikke er blitt bedt om å hente hjem sin ambassadør. USA sier Nigers myndigheter har sagt at bilder av et brev med et slikt krav ikke kommer fra dem.
Også FN, USA og Frankrike har bedt om at Bazoum løslates.
– Når det gjelder Niger, er vi tydelige: Kuppet er et kupp mot demokratiet i Niger, mot folket i Niger og mot kampen mot terrorisme, sa president Emmanuel Macron til magasinet Le Point torsdag.
Den tidligere kolonimakten Frankrike har rundt 1500 soldater stasjonert i Niger. De deltar i militæroperasjoner mot ytterliggående islamistopprørere i Vest-Afrika.
Frankrike har betydelige økonomiske interesser i Niger og importerer store mengder uran derfra. Metallet brukes som brensel i kjernekraftverk.
I likhet med Frankrike har også USA soldater stasjonert i Niger. USA har uttrykt bekymring for at juntaen skal innlede samarbeid med den russiske leiesoldatgruppen Wagner – slik nabolandene Mali og Burkina Faso har gjort.
Niger, som ble selvstendig i 1960, ligger i Sahel-regionen, og befolkningen på rundt 26 millioner er blant verdens fattigste.
Kuppmakerne i Niger sa torsdag at de vil tillate væpnede styrker fra nabolandene Mali og Burkina Faso å krysse grensen og gripe inn dersom Niger blir angrepet.
Medlemmer av presidentens vaktstyrke grep makten i Niger i slutten av juli og avsatte president Mohamed Bazoum. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas har truet med å invadere Niger hvis ikke juntaen gir fra seg makten og gjeninnsetter Bazoum. Tirsdag ble landet kastet ut av Den afrikanske union.
Niger er strategisk viktig også for land som USA, Kina og Russland som følge av dets uran- og oljereserver. Landet har dessuten fungert som base for vestlige styrker som kjemper mot opprørsgrupper i Sahel, og USA har rundt 1.000 soldater stasjonert i Niger.
Niger er det fjerde landet i Vest-Afrika som har opplevd statskupp siden 2020. De andre er Guinea, Mali og Burkina Faso. Juntaene i de to sistnevnte har sagt at en militær intervensjon i Niger vil bli oppfattet som en krigserklæring mot dem selv.
