Folk må bruke av sparepengene – NHO venter kraftig brems i forbruket

Fritid: – Husholdningene tærer på sparepengene de bygde opp under pandemien, og de oppsparte midlene reduseres gradvis, poengterer NHO i sin siste konjunkturrapport.

Organisasjonen mener den ventede oppbremsingen i husholdningenes konsum kommer til å legge en betydelig demper på aktiviteten i norsk økonomi som helhet de nærmeste årene. Den direkte årsaken er at høyere priser og økte renter «har truffet husholdningene og næringslivet» og dempet etterspørselen.

– Norsk økonomi befinner seg for øyeblikket i en periode med tydelige tegn på at bremsene er på. Etterdønningene av pandemi, flaskehalser og krig i Ukraina har løftet prisveksten internasjonalt og nasjonalt, heter det i sammendraget til rapporten.

Prognosene viser at NHO venter nokså lav aktivitet i år og de kommende to årene:

– Våre medlemsbedrifter melder om utsikter til lavere inntjening, og til lavere produksjon, investeringer og sysselsetting, skriver NHO i rapportens sammendrag.

* Utviklingen i boligprisene kommer til å snu allerede i år, ifølge NHO – en vekst i fjor på 5,2 prosent snus til et prisfall på 0,9 prosent i år og 1,2 prosent neste år. Først i 2025 er det ventet ny vekst i boligprisene, da med 2,3 prosent.

* Den registrerte arbeidsledigheten skal stige fra 1,8 prosent i år til 2,4 og 2,5 prosent i de to kommende årene.

* Veksten i Fastlands-BNP faller fra 3,3 prosent i fjor til 1,6 prosent i år. I 2024 og 2025 venter NHO en vekst i Fastlands-BNP på 1,7 prosent årlig.

* Prisveksten skal falle fra 4,9 prosent i år, via 4,2 prosent neste år til 3,2 prosent i 2025. Uten energivarer og avgiftsendringer, mener NHO at inflasjonen skal ned på 3,4 prosent neste år og 3,1 prosent i 2025.

Bildet som avtegner seg i NHOs rapport minner om det Norges Bank og Statisk sentralbyrå (SSB) også har lagt for dagen. Pengepolitikken virker sakte, men sikkert innstrammende på norsk økonomi og skal etter hvert klare på tvinge prisvekst og dermed renter ned på mer håndterbare nivåer.

NHO venter at Norges Bank gjør som signalisert og setter opp styringsrenta med 0,25 prosent i desember og at rentetoppen dermed er nådd på 4,5 prosent. Det tilsier en gjengs boliglånsrente på rundt 6 prosent.

– Etter hvert som aktiviteten og prisveksten avtar venter vi at renten settes ned etter sommeren til neste år, heter det i rapporten.

Både LO og SSB har pekt på at rentebelastningen på husholdningene er høy, spesielt fordi gjeldsbelastningen er historisk tung. Ikke siden 1990-tallet har nordmenn brukt mer av inntekten på boliglån. Ifølge LO tilsvarer dagens rentebelastning en rente på 10 prosent på 90-tallet.

SSB-forsker Thomas von Brasch var inne på det samme i et intervju med NTB tidligere i måneden: – Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneika. Rentebelastningen til husholdningene ventes å øke. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å se et like høyt nivå som det vi venter til neste år, sa han.

* Husholdningenes konsum faller fra 6,9 prosent i fjor til -0,6 prosent i år. I 2024 og 2025 venter NHO at konsumet skal på henholdsvis 0,3 og 1,6 prosent.

Inflasjonsforventningene tilsier at rentenivået kommer til å holde seg oppe i prognoseperioden, selv om NHO tror på rentekutt i andre halvår. Norges Bank har som mål å holde inflasjonen på 2 prosent over tid. Når inflasjonen er høyere enn målet, tilsier det normalt at sentralbanken vil holde styringsrenta høy.

(©NTB)