Fire land går videre i kampen om å bygge Norges nye fregatter
Regjeringen har kuttet ned listen over potensielle land som kan ende opp med å forsyne Norge med de neste fregattene som skal bygges.
Politikk: En liste på elleve kandidater er nå kuttet ned til fire nasjoner: Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA, opplyser forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
– Disse fire nasjonene er Norges viktigst allierte, sier han.
Regjeringen vil nå gå i videre dialog med landene for å kartlegge veien videre. De tar sikte på å velge en strategisk partner til fregattanskaffelsen i løpet av neste år.
– Dette vil bli den største forsvarsanskaffelsen i det moderne Norges historie, sa Gram på en pressekonferanse tirsdag.
De nye fregattene skal innfases fra 2029.
– Vi ser ikke bare på egenskapene til de ulike landenes fregatter, men vi må vurdere nasjonene opp mot hverandre for å se hva et strategisk partnerskap kan gi av muligheter for Norge, sa forsvarsministeren på pressekonferansen.
De britiske fregattene har slitt med vedlikeholdssystemer, noe som har ført til at fregattene stadig må tas ut av tjeneste. De amerikanske vil gi et behov for mannskap på rundt 200 personer, langt mer enn dagens.
– Velges denne, så tror jeg det faktisk er en umulig oppgave for oss å skaffe tilstrekkelig bemanning til fem fregatter. Og da er det langt på vei en bortkastet investering, sier Strømmen.
De tyske veier over dobbelt så mye som de franske, som pekes ut som en slags favoritt. Franskmennene har nemlig en tilgjengelighet på 80 prosent.
– På det punktet så er Frankrike suverent best i Europa, sier Strømmen.
Tidligere i høst ble det kjent at det norske verftet Vard er med i kampen om å få bygge de nye fregattene. Dersom regjeringen landet på de amerikanske fregattene, bygges de på verftet til Vard. Det vil i så fall bli første gang på 60 år at norske fregatter blir bygget i Norge.
De nåværende fregattene, Nansen-klassen som KNM Helge Ingstad var en del av, er bygget i Spania.
De nye fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåt kapasitet. I tillegg vil Flåteplanen tilføre Sjøforsvaret inntil ti havgående og 18 kystnære standardfartøy og seks undervannsbåter.
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen på Sjøkrigsskolen i Bergen sier til Forsvarets Forum det er flere hensyn som må tas med i beregninger når man til slutt lander på en kandidat.
Anskaffelsen av de nye fregattene er en del av den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren. Der er det enighet om at fem nye havgående fregatter skal anskaffes, med opsjon på ytterligere én fregatt.
(©NTB)
