Fem år etter drapet på George Floyd står kampen for rettferdighet i stampe

Sosiale forhold: Videoen av politimannen som holdt George Floyd nede i bakken med et kne mot halsen hans i flere minutter mens Floyd gispet «Jeg kan ikke puste», gikk verden rundt og skapte stort engasjement.

«Jeg kan ikke puste» ble i etterkant et slagord for demonstrasjonene over store deler av verden. I USA ble det dannet en protestbevegelse som krevde at politiet måtte stilles til ansvar. Kravet var dessuten rettferdighet for alle – uavhengig av hudfarge.

Den påfølgende sommeren ble amerikanske byer rystet av store Black Lives Matter-protester.

Det dukket opp gatemalerier i byer over hele USA med bilder av Floyd, Breonna Taylor og andre ofre for rasisme.

26 år gamle afroamerikanske Breonna Taylor ble drept 13. mars 2020 etter at politifolk tvang seg inn i hjemmet hennes i Louisville.

Kampen for rettferdighet og for å bevare minnene er blitt klart vanskeligere. Under president Donald Trump har USA sett en dramatisk reversering av støtte til arbeidet for likestilling. Mangfolds-, likestillings- og inkluderingspolitikk og -programmer har blitt rammet av Trump-administrasjonens kutt.

McGee la til at hun er skuffet, men ikke overrasket over tilbakeslagene. Hun viste blant annet til det amerikanske justisdepartementets beslutning om å droppe tilsynet som ble opprettet etter politidrapene på Floyd og andre svarte amerikanere.

Forkjempere sier at den landsomfattende innsatsen for rettferdighet uavhengig av hudfarge likevel fortsetter, men de erkjenner at veien fremover er krevende. De karakteriserer motstanden mot innsatsen for mangfold og borgerrettigheter som intens.

Nadia Brown, professor i statsvitenskap ved Georgetown og leder for programmet for kvinne- og kjønnsstudier, mener imidlertid at det gikk fort denne gangen.

– Etter fem år tror jeg følelsen av optimisme nå er borte, sier hun.

Men Biden-administrasjonen sikret ikke at dette arbeidet skulle videreføres. Han mener at sakene representerer et vesentlig framskritt, men at utviklingen nå er truet.

– Vi trenger ordførere, byrådsmedlemmer, delstatsforsamlinger og lokale myndighetspersoner som tar ansvaret for en politireform, sier Morial.

Movement for Black Lives Matter, som består av et nasjonalt nettverk av mer enn 100 organisasjoner, sier at deres oppdrag forblir uendret.

– Vi har alltid stått i spissen for å påpeke de undertrykkende systemene. Det har ikke endret seg, sier koordinator for forskning i bevegelsen, Amara Enyia.

Fem år etter er flere av maleriene nedslitt, tagget over eller fjernet, men fortsatt består mange. De blir vedlikeholdt av aktivister og lokale grupper.

– Hvis man ikke skaper en mulighet for å lære av drapet på Floyd, hvis vi ikke ser endringer på grunn av det enorme tapet, så er det forgjeves. Hans død var forgjeves, fastslo Shareeduh McGee på et arrangement for å minnes George Floyds liv i Houston. Floyd var hennes fetter.

Eksperter sier at perioder med motreaksjoner ikke er noe nytt. Opp gjennom amerikansk historie har nasjonen opplevd perioder med «rasetretthet» eller motvilje mot å ta opp problemet. Slike perioder har kommet etter at det er blitt gjort fremskritt for å sikre rettigheter for marginaliserte grupper.

President Marc Morial i borgerrettighetsorganisasjon National Urban League viser til at en rekke politibetjenter ble dømt, og at det ble startet tolv etterforskninger av politiavdelingers brudd på borgerrettigheter under tidligere president Joe Biden.

(©NTB)