Etterlyser forskning om kvinners korsbåndskader: – Tragisk dårlig

Sport: – Det er altfor dårlig, egentlig tragisk dårlig, ikke minst informasjonen vi har om kvinnekroppen sett under ett. Vi kan snakke mye om forskning, men det er altfor lite som er satt i system når det gjelder kvinnelige utøvere, sier Ada Hegerberg til NTB.

England mangler Beth Mead, Leah Wilkinson og Fran Kirby, tre av forgrunnsfigurene på laget som vant EM i fjor. Frankrike mangler Delphine Cascarino og Marie-Antoinette Katoto, tittelforsvarer USA må greie seg uten Catarina Macario og Mallory Swanson. Nederlandske Vivianne Miedema og canadiske Janine Beckie er også på den lange lista.

Den tyske stjernen Dzsenifer Marozsán avsluttet landslagskarrieren før VM som følge av korsbåndskaden hun pådro seg i fjor.

– Det er bare å telle skadene, så kan man begynne å stille spørsmål om hva som er grunnen. Trener vi riktig nok, restituerer vi riktig nok, reiser vi på best mulig måte? Det er veldig mange knagger, og vi må begynne å ta tak i det med en gang, for hvis du skal ha 20 prosent av de beste spillerne ute så sier det seg selv at det blir mindre underholdning, sier Hegerberg.

– Jeg er åpenbart veldig enig i det. Det er synd at det skal skje så mange tilfeller før det blir et tema man snakker om, men vi må iallfall håpe at dette kan bidra til at det blir forsket mer, sier Roma-spilleren.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters viser ulike undersøkelser at kvinner har to til åtte ganger større risiko for korsbåndskader enn menn. Haavi har tanker om hvorfor antall korsbåndskader i kvinnefotballen har eksplodert den siste tiden.

– Jeg tror det handler mye om mer profesjonalisert kvinnefotball. Det er høyere belastning og mer fysisk fotball. Mange som rammes, er store og gode spillere som er i bra klubber med godt apparat. Forholdene burde jo ligge til rette for at man skal holde seg frisk, så dette er absolutt noe man bør finne ut av, sier hun.

– Det var noen som nevnte det for meg tidligere. Jeg hadde ikke hørt om det eller tenkt på det, men det har jo vært et problem at det ikke finnes toppmodeller i mindre størrelser, slik at man har spilt med juniorsko. Jeg føler at de største utstyrsleverandørene nå tar kvinnefotballen mer på alvor. Om det er en faktor, burde det jo være ganske enkelt å få ryddet opp i det, sier Haavi.

Hun er for øvrig langt fra den første norske kvinne som har ødelagt korsbåndet i et sluttspill. I 1995 toppet Kristin Sandberg måljegerlista i VM da korsbåndet røk i siste gruppekamp mot Canada. En drøy uke senere sørget lagvenninnene for at hun ble verdensmester, men Sandberg spilte aldri på landslaget igjen etter den skjebnesvangre dagen i Gävle.

Året etter ødela Heidi Støre korsbåndet i Norges første kamp (mot Brasil) i tidenes første OL-turnering. Det norske laget tok bronse i USA, men Støre fikk ikke medalje ettersom hun måtte erstattes i troppen.

– Vi har hatt ekstremt mange, men vi er ikke alene om det. Lyon har hatt mange tilfeller, og andre storklubber har også hatt det. Jeg vet ikke akkurat hvor mye det forskes på det, men det er åpenbart et problem når så mange blir skadd i samme sesong, sier Maanum til NTB.

– Det må settes mer søkelys på det, og forskes mer på det, for det må ha en grunn når det skjer mer med jenter enn med gutter.

Hun var selv ute veldig lenge etter en korsbåndskade hun pådro seg i 2020, og hun er ikke alene i troppen om å ha den erfaringen. Emilie Haavi er i sitt første sluttspill siden hun ødela korsbåndet under trening i Cannes under forrige VM. Hun støtter påstanden om at det forskes for lite.

Enkelte har spekulert i om en årsak er at kvinner må spille i fotballstøvler utviklet for menn.

I Frida Maanums klubb Arsenal har det vært så mange korsbåndskader siste sesong at man kunne lure på om det var smittsomt. Etter Miedema, Mead og Wilkinson ble også østerrikske Laura Wienroither rammet.

(©NTB)