Ekspertgruppe om unge lovbrytere: – Betydelig økning blant dem under 15 år

Kriminalitet og rettsvesen: – Det vi legger til grunn og kommer til å foreslå, er at vi må ha en betydelig forsterkning av barnevernet, sier tidligere justisminister og statsforvalter Knut Storberget til NTB.

Han har ledet ekspertgruppa om tiltak mot alvorlig kriminalitet blant barn og unge.

I rapporten de legger fram torsdag, tar Storberget og resten av gruppa til orde for tre såkalte pilotinstitusjoner, som alle skal ha mulighet for å sette inn forsterkede sikkerhetstiltak.

De skal settes inn i Oslo, Bergen og Trondheim og områdene rundt de store byene. Det er ikke mange barn og ungdommer som skal favnes av disse institusjonene.

Dette er for den såkalte «spisse enden», mens barnevernet og resten av systemet allerede har plasser og tiltak på plass for mange andre, påpeker han.

– Det som er interessant å se, er at barne- og ungdomskriminaliteten var langt høyere på tidlig 2000-tall. Den falt fram til 2015 og er på vei opp igjen nå, men er fortsatt ikke på høydepunktet fra 2000-tallet.

Antallet totale siktelser har også steget nær nivåer fra 2000-tallet, som betyr at hvert barn i gjennomsnitt er siktet for flere lovbrudd.

For de fleste kategorier av alvorlig kriminalitet er det også størst økning blant ungdommer under 15 år. Rundt halvparten av barna som er siktet for alvorlig voldsbruk, er under 15 år, og det samme gjelder over halvparten av dem som er siktet for ran, grovt ran eller alvorlig vold.

– Vi ser en bekymringsfull utvikling blant enkelte, særlig under 15. Derfor er det viktig at barnevernet nå settes i stand til å håndtere disse, slik at de ikke skader seg selv eller andre.

Ungdommer som ikke har fylt 15, er under den kriminelle lavalder, og det er derfor færre sanksjonsmuligheter mot disse, sier Storberget.

Blant ungdommene som begår det gruppa klassifiserer som gjentatt, alvorlig kriminalitet, er det særlig vold, grov vold og ran som går igjen.

– Årsaksbildet er litt vanskelig å forklare, det må nok kriminologene forske på. Men vi spekulerer i følgene av pandemien, prestasjonssamfunnet og flere hjem som sliter økonomisk, med mer ustabile boforhold og økende rusbruk, sier Storberget.

– For å sikre tryggheten til folk trenger vi ikke symbolpolitikk, men tøffe tiltak som bidrar til at kriminalitet bekjempes og forebygges, sier Aas-Hansen i en pressemelding.

Hun sier samtidig at den lille gruppa barn og unge som stadig bryter loven, trenger rammer som samfunnet skal gi.

Barneminister Lene Vågslid sier hun skal sette seg godt inn i forslagene.

– Dette er barn og unge med store og sammensatte behov og som ofte skaper stor utrygghet i sine lokalmiljøer. Vi tror denne rapporten vil bringe oss videre i arbeidet med å hjelpe disse barna inn på en ny kurs, sier hun.

– Det er en liten gruppe mennesker som har behov for store tiltak. Disse pilotene kan potensielt favne tolv personer, fire på hver, sier Storberget.

Tallene fra rapporten underbygger Storbergets refleksjoner. Antall personer under 18 år som var siktet for lovbrudd, toppet seg i 2007–2008. Da ble nærmere 12.000 barn siktet, mot drøyt 9000 i 2023. Samtidig er nå nærmere halvparten av disse under 15 år, mot en tredel i 2007–08.

Storberget sier at blant de 400.000 mellom 12 og 17 år i Norge er de aller fleste lovlydige og skikkelige. Men når kriminaliteten øker blant de yngste ungdommene, bekymrer det Storberget.

– Vi har foreslått 19 andre tiltak, vi må møte disse ungdommene med brede, multisystemiske virkemidler. Vi må ha folk med kompetanse for å stå i dette. Det kan være utagerende unge mennesker, og det må være minst mulig tvangsbruk. De er tross alt barn.

Rapporten ble overlevert til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap), barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) torsdag formiddag.