Eksperter: Kjente toner i Putins tale til nasjonen

Politikk: – Det som slo meg, er hvor lite konkret han var om krigen, sier oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

Han sier Putin gjorde sitt beste for å tegne et bilde av at Vesten er i krig mot Russland, og at krigen i Ukraina er en «spesialoperasjon» innenfor disse rammene. Offisielt er den russiske invasjonen av Ukraina og den påfølgende krigen kun en «militær spesialoperasjon», og det er straffbart å kalle det en krig i Russland.

– Det var ikke militært sett noen poenger, men det var en del indirekte antydninger om at man forbereder det russiske samfunnet på smalhans og harde tider framover på grunn av «Vestens krig mot Russland», sier Ydstebø.

– I Putins fortelling er det ikke Russland som har begynt krigen. Han åpner med et enda klarere bilde om at Vesten utgjør en eksistensiell trussel mot Russland, blant annet ved å bevæpne Ukraina. Så omtaler han det innenrikspolitiske, med behovet for å stå sammen og bygge Russland mot den vestlige trusselen.

Dette har vært Putins retorikk lenge, ifølge Wilhelmsen. Samtidig ser hun at fortellingen får stadig flere lag og dimensjoner.

– Denne krigen er en del av Putins statsprosjekt, som nå har en enda mer uttalt imperialistisk ambisjon, sier hun.

Ydstebø sier bildet fra russiske myndigheter handler om en slags storslagen fremtid, såfremt man klarer å komme seg gjennom krigen i Ukraina.

– Det er ikke så godt å si. Det kan være et signal om at han rett og slett vil legge litt press på amerikanerne, eller et signal om at Russland ikke stoler på avtaler lenger.

En annen mulighet kan være at Russland gjør det man har sett tidligere og forsøker å true med atomvåpen for å skape usikkerhet og splittelse i Vesten.

– Det er jo en uttalelse på linje med truslene om atomvåpen som har kommet hele veien under krigen. Russland kan komme til å ta i bruk alle våpen for å vinne i Ukraina. Det må leses som en del av kommunikasjonen overfor Vesten og Washington, sier Wilhelmsen.

– De har i stor grad vært avhengige av vestlig teknologi og verktøy i forsvarsindustrien sin. Dette må de få erstattet på et vis.

Han mener man kan ha fått noe teknologi fra Kina, men er usikker på om det vil være nok til å erstatte det Russland har tapt fra vestlige sanksjoner og boikott. Russlands endrede status i verden kan også skape problemer.

– Krigsindustrien har også vært avhengig av eksport for å finansiere både produksjon og videreutvikling. Det er fare for at det bremser opp ganske kraftig, sier Ydstebø.

– Krigen så i utgangspunktet katastrofal ut for Kreml. Man har lurt på om den vil skape ustabilitet og store problemer for russisk økonomi. Per i dag ser det ikke helt sånn ut, sier Wilhelmsen.

Putin refererte til at krigen ikke har knekt landets økonomi. I tillegg har det vært lite åpenlys motstand mot krigen i Russland.

– I salen ser det ut som folk er fryktelig lei av å høre denne fortellingen, samtidig deler nok mange av dem deler av den forståelsen som Putin maner fram. Det må man bare notere seg. Selv om denne måten å fortelle historien på er helt absurd for oss, er det jo ikke slik i Putins Russland, sier Wilhelmsen.

Også forsker Julie Wilhelmsen ved Nupi mener det var mye gjenkjennelig i Putins tale til nasjonen.

Om den største nyheten – kunngjøringen av at Russland setter nedrustningsavtalen Ny Start på pause – vet ikke Ydstebø helt hva han skal tro.

Den russiske presidenten brukte også en god del tid på å snakke om den russiske forsvarsindustrien, og at den kan fungere og styrke det russiske forsvaret tross vestlige sanksjoner. Det har ikke Ydstebø stor tro på.

Under talen var det flere vestlige kommentatorer som merket seg en heller laber reaksjon blant de drøyt 1.000 inviterte i salen. NTB observerte flere tilhørere som etter hvert begynte å leke med telefonene sine, eller duppe av. Ute i den russiske befolkningen kan fortellingen være annerledes.