Menu
Mottakeren av Nobels fredspris offentliggjøres av Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes neste fredag. Foto: Heiko Junge / NTB

Ekspertene mener årets fredspris må sende et tydelig signal

Fredsforskere og historikere sier kampen for ytringsfrihet, for demokrati og internasjonal rettsorden er under press og fortjener årets fredspris.

Av NTB | 05.10.2025 09:03:37

Vær: – Den alvorlige internasjonale situasjonen legger viktige føringer for årets fredspris, sier historiker Øivind Stenersen i Nobeliana til NTB.

Nobeliana formidler kunnskap om fredsprisen. I likhet med Institutt for fredsforskning (Prio) har de stor tro på at Nobels fredspris vil gå til en av flere humanitære organisasjoner som har fått det tøffere det siste året.

Nobeliana holder en knapp på pris til internasjonalt arbeid for å forsvare folkeretten. Nærmere bestemt en kombinert pris til FNs generalsekretær António Guterres og Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) eller Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

– Nobelkomiteens hovedinstrument for fred og sikkerhet, FN, er alvorlig truet, sier Stenersen.

På andreplass tipper han pris til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) og organisasjonens generalsekretær Philippe Lazzarini.

– Et valg av FN vil bety en indirekte kritikk av president Donald Trump. Kanskje frykter Nobelkomiteen at Norge vil bli straffet med høy toll eller andre sanksjoner. De har nok ikke glemt det som skjedde etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, sier Stenersen.

Etter den tildelingen ble Norge rammet av diplomatisk og økonomisk boikott fra Kina.

– Jeg tror de har veldig lyst til å gi en pris, så det store spørsmålet er om Nobelkomiteen våger å utfordre Trump, sier Stenersen.

Prio tror også det kan bli pris til Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ).

– I en tid der pressefriheten er under et historisk angrep, vil tildelingen av Nobels fredspris til CPJ sende et kraftfullt budskap om at fred og demokrati står i fare dersom journalister forhindres i å holde verden informert, skriver direktør Nina Græger i Prio i sin begrunnelse.

I tillegg har Prio nevnt OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHIR) og Carter-senteret.

– Demokratiet er under press verden rundt, med fremveksten av illiberale bevegelser og autoritære regimer, skriver Græger.

338 kandidater er nominerte til prisen i år, 244 enkeltpersoner og 94 organisasjoner, ifølge Nobelkomiteen. Hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, er hemmelig i 50 år, men de som nominerer, velger av og til å gå ut med det.

En av dem som hyppigst er nevnt, er USAs president Donald Trump som er nominert til årets fredspris og ligger inne på topp ti på bookmakernes lister over mest sannsynlig kandidater.

Blant de andre som får lave odds, er Rafto-valget ERR, Julia Navalnaja, (den russiske regimekritikeren Aleksej Navalnyjs enke) og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Siden 1945 har til sammen 21 fredspriser gått til personer og organisasjoner med tilknytning til FN. Bare siden 2000 har 8 priser vært FN-priser. FNs innsats har stort sett vært anerkjent, men nå har USA en president som har gått i strupen både på FN og de internasjonale domstolene ICJ og ICC.

På lista til både Nobeliana og Prio står også den sudanske grasrotbevegelsen Emergency Response Rooms (ERR). Nettverket sto også på fjorårets liste. I år ble ERR tildelt Raftoprisen for den modige innsatsen for sivilbefolkningen i det borgerkrigsherjede landet. Fire ganger tidligere har det skjedd at årets Raftopris-vinner også får fredsprisen.

– Nobels fredspris er verdens viktigste pris, og i en verden med økende konfliktnivå, er prisen viktigere enn noensinne, sa direktør for Det Norske Nobelinstitutt Kristian Berg Harpviken allerede da han ble utnevnt i fjor.

(©NTB)

Flere nyheter: