Ekspert: De første tolv timene er avgjørende

Politikk: – Til å begynne med henter man ut hundrevis og deretter går det ned til titalls. Etter tolv timer får man bare ut en og annen fra rasmassene, sier kirurgen Johan von Schree, som er professor i global katastrofemedisin ved Karolinska Institutet i Sverige.

Kulden i de jordskjelvrammede områdene i Tyrkia og Syria reduserer sjansen for å finne overlevende ytterligere, konstaterer han.

– Etter hvert som tiden går, så forsvinner dessverre muligheten for å finne mennesker i live, sier von Schree. Han tror derfor tallet på omkomne i skjelvet vil øke til 10-15.000.

Johan von Schreeb har jobbet i flere katastrofeområder de siste tiårene og mener at det som skiller jordskjelv fra andre katastrofer, er det store antallet skadde.

Tyrkia har erfaring med slike jordskjelv og er i stand til raskt å opprette feltsykehus i de rammede områdene. Verre er det i Syria, konstaterer von Schreeb.

– Vi vet ikke helt hvordan det ser ut i de rammede områdene, framfor alt ikke i Syria. Det kan være byer der mobilnettet har kollapset og der man overhodet ikke får ut informasjon. Syria er dessuten et konfliktområde, noe som gjør hjelpeinnsatsen vanskeligere, sier han.

– Det man blir møtt med i et slikt område, er bygninger som har kollapset. Har man ikke sett det tidligere, så er det vanskelig å forestille seg, sier hun.

For helsepersonell handler det da om å prioritere og sørge for at man hele tiden får inn nok medisinsk utstyr. Med mange skadde tømmes lagrene raskt. Sykehus og klinikker kan også ha fått store skader i skjelvet, og mange ansatte der kan ha blitt rammet, påpeker hun.

I Tyrkia og Syria handler det nå først og fremst om raskt å redde liv, deretter må man forsøke å dekke grunnleggende behov som mat, vann og tak over hodet.

– Mange har mistet hjemmene sine, og infrastrukturen er mer eller mindre ødelagt. Mennesker som har mistet alt trenger også alt for å overleve, sier Kisswani.

– Jordskjelv er spesielle på den måten. Framfor alt handler det om beinbrudd, ikke som i Ukraina der det ofte handler om skuddskader. Beinbrudd må tas hånd om, men man blør ikke på samme måte, og det er derfor ikke like akutt. Derimot krever beinbrudd mye ressurser, og det kan ta tid før folk er på føttene igjen, sier han.

Johan von Schreeb var i Haiti for Leger Uten Grenser etter jordskjelvet der i 2010, da store deler av hovedstaden Port-au-Prince ble rasert. Der var også den svenske sykepleieren Katrin Kisswani.

(©NTB)