Drukningsulykken i Lofoten: Redningsselskapet fulgte ikke vanlige rutiner

Ulykker og naturkatastrofer: Redningsselskapet hadde ikke direkte talekommunikasjon med dykkeren, men kommuniserte med liner, har politiadvokat Rita Hermansen Dahl tidligere uttalt til lokalavisa.

Forskriften for dykkere tilsier at det skal være direkte­kommunikasjon med dykkeren, og det er krav om kablet kommunikasjons­utstyr.

Dersom utstyret ikke fungerer, skal dykket avbrytes med mindre det må fortsette for å redde liv, ifølge regelverket.

I tråd med forskriftene er direkte talekommunikasjon standard og Redningsselskapets praksis ved alle typer dykk, sier maritim direktør Gorm Hilgaard i Redningsselskapet til avisa.

Line-signal blir brukt som et ekstra sikkerhetstiltak.

Det var en elleve år gammel svensk jente og overstyrmann Adrian Willyson Brask (36) i Redningsselskapet som døde i ulykken i Nappstraumen i Lofoten 26. september. Brask deltok i redningsaksjonen og mistet livet under dykking etter den da savnede jenta.

Jenta var om bord i en turistfiskebåt sammen med sin familie og en lokal guide da båten kantret. Seks av de sju om bord ble reddet.

– En ting som vi ønsker svar på, er om det oppsto problemer med kommunikasjons­utstyret der og da, eller om Rednings­selskapet var kjent med problemene på forhånd. I tilfelle det siste så har man jo drevet i strid med lovverket, sier politiadvokaten.

– Detaljene fra den aktuelle hendelsen inngår nå i politiet og Havarikommisjonen sitt arbeid, og i vår egen gjennomgang. Av hensyn til disse prosessene ønsker vi ikke å gå inn i operative valg som ble gjort under selve oppdraget, sier Hilgaard.

(©NTB)