Dolkhale under press fra truede fugler, fiskere og medisinindustri
Dolkhalen spiller en viktig rolle i økosystemet på USAs østkyst. Men både fiskere, forskere og en truet fugleart kjemper om «det levende fossilet».
Kuriosa og kjendiser: Dolkhalen går også under navnet hesteskokrabbe og er en viktig del av økosystemet langs den amerikanske østkysten. Dolkhalen er ikke en krabbe, men en type leddyr som har eksistert i over 400 millioner år. På mange måter er den ettertraktede dolkhalen et levende fossil.
Dolkhalen har lyseblått blod, og dette blodet er svært godt egnet til å teste for urenheter i vaksiner, proteser og intravenøse medisiner. Dolkhalen tappes for blod og blir satt ut igjen. Men mange individer overlever ikke blodtappingen. Forsøk på å finne en syntetisk erstatning for blodet dolkhalen har så langt ikke lyktes.
Eggene fra dolkhalen er en helt nødvendig matkilde for trekkfuglen polarsnipe. Den rustfargede fuglen er rødlistet og trekker fra Sør-Amerika til Canada.
– Dolkhalen var her før dinosaurene. De har problemer nå fordi nykommerne ikke har lært å sette pris på de eldre, sier Glenn Gauvry til nyhetsbyrået AP.
Han leder den frivillige organisasjonen Ecological Research & Development Group, som jobber for fredning av dolkhalen.
– Fuglen er avhengig av å stoppe og spise på sin vei mellom Sør-Amerika og Canada. Den er også avhengig av en bedre beskyttelse av dolkhalen, sier Bethany Kraft i organisasjonen Audubon Society.
Hun understreker at det er en klar sammenheng mellom hvordan dolkhalen blir forvaltet, og sjansene Polarsnipa har til å overleve.
Det er fem føderalt godkjente fabrikker som prosesserer dolkhaleblod ved USAs østkyst. Aktivister hevder at en liter blod er verdt 15.000 dollar. Det tilsvarer 153.000 norske kroner med dagens kurs.
Myndighetene antar at 15 prosent av dolkhalene dør etter å ha blitt tappet for blod. Det skulle tilsi at 112.000 dolkhaler døde av blodtapping i 2021.
– Agnfisket etter dolkhaler som brukes i fisket etter ål og konkylier, drepte mer enn seks ganger så mange dolkhaler, sier Caitlin Starks som er fiskerikoordinator i the Atlantic States Marine Fisheries Commission.
– Målet er at flere dolkhaler skal overleve og bidra til økosystemet etter blodtapping, sier Caitlin Starks til AP.
Dolkhalen beskattes langs store deler av den amerikanske østkysten fra Maine til Florida. Basert på en opptelling fra 2016 karakteriserer The International Union for Conservation of Nature dolkhalen som «sårbar».
– Tettheten av dolkhale er langt fra det den var på 1990-tallet, sier biologen Lawrence Niles.
Samtidig har bestanden av polarsnipe gått ned med hele 75 prosent siden 1980-tallet, ifølge nasjonalparkadministrasjonen.
– Vi ønsker en stans i fangsten av dolkhale og la bestanden bygge seg opp til et bærekraftig nivå, sier Lawrence Niles.
Fiskere høster dolkhale for å bruke den som agn i fisket etter ål og konkylier. Eggene til dolkhalen spres i enorme mengder på gytestedene. Hunnen legger hvert år cirka 88.000 egg. Bare ett av 130.000 egg overlever.
Høstingen av dolkhalen er blitt en viktig sak for naturvernerne på grunn av polarsnipa som spiser eggene.
Blodtappingen av dolkhalen skjer ved at fiskere enten for hånd, eller ved hjelp av trålere, samler inn individer og tapper dem for blod. Det må flere dusin dolkhaler til for å få nok blod til å fylle ett prøveglass som kan teste immunceller som er følsomme for bakterier.
Fiskerikommisjonen har kommet med nye retningslinjer for hvordan dolkhalen skal håndteres. De innebærer blant annet at dolkhalen i minst mulig grad skal eksponeres for sollys, og oppbevares kaldt og fuktig.
Elvedeltaet mellom Delaware og New Jersey er ett av de viktigste områdene for dolkhalen. Her legger den egg, og polarsnipa kommer hit for å finne mat.
(©NTB)