DEBATTINNLEGG: Fra en fortvilet pappa til en 20 år gammel jente

DEBATTINNLEGG (FRA ANONYM): Rusproblematikken på Haugalandet vokser i et tempo vi ikke kan ignorere. Vi vet at barn helt ned i 12–13-årsalderen befinner seg i tunge rusmiljøer. Noen selger til og med kroppen sin for å finansiere rus. Dette er virkeligheten.

Jeg vil dele vår historie.

Vår datter kom ut av behandling tidligere i år. Da hun kom hjem, hadde hun ingen bolig å vende tilbake til. Planen hadde vært langvarig behandling, og leiligheten var borte. Karmøy kommune ordnet midlertidig hotell, senere nødbolig for henne og kjæresten. De trivdes, holdt seg rusfrie, og kjæresten fikk etter hvert fast jobb lokalt på Karmøy.

Nødbolig er midlertidig. Paret søkte derfor kommunal bolig og fikk tildelt bolig på fastlandssiden av Karmøy. De ba uttrykkelig om at boligen ikke måtte ligge i et belastet rusmiljø.

Tre uker etter innflytting smalt det. Vår datter kom i kontakt med rusmiljøet i området og fikk i seg blant annet GHB.

Hun står i dag uten jobb, med NAV som eneste inntekt. Hun ønsker å arbeide, men helsen gjør full stilling vanskelig. Oppfølgingen er minimal. Når mennesker dør i kommunale boliger, fylles de ofte på nytt av unge med samme utfordringer. Sirkelen fortsetter.

I går måtte vi tilkalle politi og ambulanse. Vår datter ønsket å dø og la seg i en trafikkert hovedvei. Både politi og helse vurderte tvangsinnleggelse, men etter legevakt og DPS ble hun skrevet ut etter 30 minutter – til tross for alvorlige hendelser og tydelig risiko.

Er det virkelig slik systemet skal fungere?

Hvor mange unge må vi miste før noe endres? Dette handler ikke bare om vår datter. Det handler om mange fortvilte foreldre på Haugalandet. Familier går i oppløsning. Foreldre lever i konstant frykt.

Jeg har kontaktet Karmøy kommune og informert om saken. Nå tar jeg også kontakt med media.