Bred støtte på Stortinget for at Norge stiller som garantist for Ukraina-lån: – En selvfølge

Krig og konflikter: Fra regjeringens støttespillere SV, Rødt og MDG er svaret positivt:

– Dette er helt åpenbart noe vi stiller oss bak, sier MDG-leder Arild Hermstad til NTB.

Han peker på at Norge har tjent enorme summer på gassalg til Europa som følge av Ukraina-krigen, og at det er en selvfølge at Norge bidrar.

Også Høyre vil støtte et forslag om at Norge stiller som garantist for et lån til Ukraina.

– Høyre er positiv, men dette bør skje sammen med EU-landene. Det er disse landene som har kontroll på de russiske midlene som skal brukes som sikkerhet, og som dermed kan avgjøre om garantien må utbetales, sier Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Venstre-leder Guri Melby har allerede gitt helhjertet støtte til forslaget, mens Senterpartiet foreløpig sitter på gjerdet.

– Vi vil ta stilling til denne saken når den eventuelt foreligger som en sak for Stortinget, sier parlamentarisk nestleder Erling Sande.

Uansett ser det ut til at et eventuelt forslag fra regjeringen vil få solid oppslutning på Stortinget.

I alt skal rundt 185 milliarder euro fra den russiske sentralbanken stå på konto i Euroclear. Planen er kort og godt å gi Ukraina et rentefritt lån med sikkerhet i disse midlene.

Men på toppmøtet ble EU-lederne ikke enige, blant annet fordi Belgia krever at andre EU-land deler risikoen og går inn som garantister.

Belgia frykter blant annet russiske straffereaksjoner. Russland har allerede reagert skarpt på forslaget og truet med å rettsforfølge enhver som rører deres penger.

Men risikodeling er en løsning som er vanskelig for gjeldstyngede land som Frankrike, som risikerer å tape ytterligere kredittverdighet, noe som igjen fører til høyere renter på statslån.

Dermed ble det ingen løsning på saken på toppmøtet. Ukraina risikerer å gå tom for penger i første kvartal neste år, og president Volodymyr Zelenskyj tryglet EU-lederne om å bli enige.

Dette er noe regjeringen nå tygger på, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han tirsdag møtte sine nordiske kolleger og EU-topper i Stockholm.

– Vi har ikke deltatt i diskusjonen i Europa, men jeg har bedt om at vi får en full gjennomgang av hvordan dette stiller seg i forhold til Norge, og om Norge på en måte skal være med på det, sa Støre til NTB.

I Finansdepartementet vil man imidlertid avvente situasjonen. De spiller ballen tilbake til EU.

– Så langt vi vet, er det ikke fryste midler fra den russiske sentralbanken i Norge. Vi følger tett med og fortsetter dialogen med EU-kolleger, men må avvente endelig beslutning i EU før vi kan vurdere dette nærmere, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap) til NTB.

– Det ville være deilig, sa hun på EU-toppmøtet.

Danmark har for tiden formannskapet i EU.

Også Danmarks tidligere statsminister og Natos tidligere generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, som nå jobber som rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, støtter ideen.

– Norge har råd og plikt til å gjøre mye mer, slår han fast overfor den danske avisa Politiken.

Håpet er nå at gigantlånet til Ukraina kan komme på plass på EU-toppmøtet i desember.

SV sier de stoler på at regjeringen vil gjøre gode vurderinger i saken, mens Rødt er åpen for å stille som garantist for en andel av et eventuelt lån til Ukraina.

Det kontroversielle lånet på 140 milliarder euro, om lag 1600 milliarder kroner, ble et hett tema på EU-toppmøtet i forrige uke. Planen var å gi lånet med sikkerhet i russiske midler som er fryst i europeiske banker, særlig belgiske Euroclear som følge av Ukraina-krigen.

Det fikk de norske økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork til å lansere ideen om at Norge kunne bidra til å løse opp i floken ved å stille som garantist, med sikkerhet i oljefondet.

Blant EU-ledere som bifaller ideen, er Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

(©NTB)