Biden vil sende antipersonellminer til Ukraina

Politikk: Amerikanske myndigheter har bedt Ukraina om kun å bruke minene på eget territorium og ikke i tett befolkede områder, opplyser ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner til både Reuters og AFP.

Men ifølge Human Rights Watch (HRW) har Ukraina allerede benyttet både klasevåpen og spredt antipersonellminer som rammer sivile i russiskokkuperte områder.

Nyheten er ikke bekreftet av Biden selv, men ble viderebrakt av kilder i hans administrasjon til en rekke amerikanske medier og internasjonale nyhetsbyråer tirsdag kveld.

USA har tidligere ikke villet gi grønt lys for slike miner ettersom de også kan drepe og såre sivile som beveger seg i minelagte områder lenge etter at en krig er over.

Sommeren 2022 innførte dessuten Biden-administrasjonen det som nærmest var et totalforbud mot miner, med unntak av grensa mellom Nord- og Sør-Korea. Samtidig beholdt USA et lager på rundt 3 millioner antipersonellminer, som landet ikke ønsket å destruere, slik FN-konvensjonen krever.

Forbudet ble likevel hyllet av internasjonale organisasjoner som i flere tiår har jobbet for et totalforbud mot slike miner, som er stemplet om inhumane. Årsaken er at flere tusen mennesker hvert år blir drept og såret av miner som er blitt liggende igjen når selve krigen er over. Å rydde områder for miner tar dessuten mange år og er et svært farlig arbeid.

Biden har kun to måneder igjen i Det hvite hus før Donald Trump overtar som president, og sistnevnte har vært tydelig kritisk mot å opprettholde hjelpen til Ukraina.

Biden ser nå ut til å gjøre det han kan for å bistå Ukraina i en tid der Russland tar kontroll over stadig mer ukrainsk territorium og nordkoreanske soldater skal være sendt til den russiske regionen Kursk, tilsynelatende for å hjelpe russiske styrker med å drive ukrainske soldater tilbake.

USA har tidligere gitt Ukraina lov til å bruke amerikanske miner som er innrettet mot stridsvogner. Forsyningen av antipersonellminer har som formål å stanse Russlands framrykking, får Reuters opplyst.

Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) har dokumentert russisk bruk av disse minene, og anklaget i en rapport fra i fjor også Ukraina for å ha tatt dem i bruk.

I en ny rapport, som ble offentliggjort onsdag, dokumenterer de en rekke tilfeller der raketter med antipersonellminer er avfyrt mot russiskokkuperte områder.

– Ukrainske styrker synes å ha spredt store mengder miner rundt Izium-området, noe som forårsaker sivile tap og utgjør en vedvarende risiko, sier Steve Goose. Han leder våpendivisjonen i Human Rights Watch og Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som ble belønnet med Nobels fredspris i 1997.

Da Barack Obama var president i USA, innførte han i 2014 et forbud mot bruk av landminer. Unntaket var i forsvarsøyemed i Sør-Korea.

Men i januar 2020 opphevet daværende president Donald Trump forbudet. Forsvarsdepartementet mente at landminer var et «nødvendig verktøy», til tross for at USA sist brukte antipersonellminer i 1992 og ikke hadde produsert slike siden 1997.

Verken USA eller Russland er blant de 164 landene som har sluttet seg til FNs minekonvensjon. Det har imidlertid Ukraina gjort. Konvensjonen forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av slike miner.

Beslutningen blir kjent bare to dager etter nyheten om at Biden også tillater Ukraina å bruke amerikanske langdistanseraketter mot mål et godt stykke inne på russisk territorium. Slike raketter skal for første gang ha blitt brukt i et angrep mot russiske mål natt til tirsdag.

Washington Post skriver at det er stor bekymring i Biden-administrasjonen etter russiske framskritt den siste tiden og et stort ønske om å stagge denne.

Reuters får opplyst at de amerikanske minene bruker batterier når de skal eksplodere, og at de blir inaktive når batteriet går tomt, noe som skiller dem fra de russiske, heter det videre.