Befolkningen i Niger rammes hardt av sanksjoner

Medisin og helse: – Ikke bare er maten veldig dyr. Prisen på skolemateriell er doblet, sier Hamsa Diakite til nyhetsbyrået AP.

Tidligere forsørget hun familien på åtte ved å selge brød. Men alt er blitt vanskeligere i kjølvannet av kuppet i slutten av juli.

– Jeg må også skaffe klær til barna mine, og framfor alt ta meg av dem når de blir syke.

Både nabolandene og vestlige land innførte økonomiske sanksjoner mot Niger etter kuppet. Dermed er økonomien blitt enda dårligere i et av verdens aller fattigste land.

Nigerske verdier i utenlandske banker er frosset, og flere hundre millioner dollar i bistand holdes tilbake.

Også flere andre land i Vest-Afrika og Sahel-regionen er blitt rammet av kupp de siste årene. Men sanksjonene som den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas har ilagt Niger i et forsøk på å stanse kupp-bølgen, er de mest omfattende så langt.

Målet er å legge press på Nigers militærjunta. Men dette har så langt ikke fungert.

I stedet går sanksjonene hardt ut over landets over 25 millioner innbyggere.

– Vi går raskt tomme for finansiering og medisiner. Folk går tomme for mat, sa FN-koordinator Louise Aubin nylig til AP.

Bakgrunnen var juntaens misnøye med at dens utsending ikke fikk tale under FNs hovedforsamling i New York.

Da kuppmakerne grep makten, ble den demokratisk valgte presidenten Mohamed Bazoum satt i husarrest. De nye makthaverne forsvarte sine handlinger blant annet med et ønske om å kutte båndene til den tidligere kolonimakten Frankrike.

Russland er blitt beskyldt for å fyre oppunder motstanden mot Bazoum og Frankrike i Niger. Men i hvilken grad dette har spilt en rolle, er uklart.

Den nigerske forskeren Seidik Abba, som leder tankesmia CR-Sahel, sier det virker som mange av innbyggerne støtter juntaen.

– Militæret ser at folket støtter dem. De bruker den støtten som et legitimitets-verktøy for å holde på makten, sier Abba.

– Kjærligheten til hjemlandet får oss til å glemme de vanskelige tidene som hele landet går gjennom, sier Abdou Ali, en junta-tilhenger i hovedstaden Niamey.

Mange hjelpearbeidere og andre som jobber med lokalbefolkningen, sitter med et annet inntrykk.

– Vi forsøker å håndtere en katastrofal situasjon for landet, sier Soumana Sounna Sofiane, som leder en fagorganisasjon for nigerske farmasøyter.

Mange apotek er i ferd med å gå tomme for viktige medisiner – samtidig som Niger må håndtere spredning av kolera og andre helsekriser.

Prisen på en sekk med ris har allerede steget over 50 prosent siden sanksjonene ble innført.

Selv før kuppet ble det anslått at over 3 millioner nigerere var utsatt for akutt matusikkerhet. Landet regnes som det tredje minst utviklede i hele verden.

Niger har et stort areal, men ingen kystlinje. Og mye av arealet ligger i Sahara.

Uten kystlinje er Niger svært avhengig av import fra nabolandene. Nå er handelen stanset, og ved grensen til Benin står lange køer med lastebiler med varer som ikke slipper inn i Niger.

Kornhandleren Ambouta Idrissa forteller at deres forsyninger er i ferd med å ta slutt på grunn av de stengte grensene.

– Når lagrene blir tomme, så stenger vi rett og slett butikkene våre, sier Idrissa.

70 prosent av strømmen som brukes i Niger, kommer vanligvis fra Nigeria. Nå er alt dette kuttet. I tillegg er grensene mellom Niger og nabolandene stengt.

Aubin, som leder FNs humanitære arbeid i Niger, fikk ordre av juntaen for et par uker siden om å forlate landet.

Forskeren sier at noen junta-tilhengere aksepterer den vanskelige situasjonen sanksjonene har medført. For dem er dette en pris de er villige til å betale.

Mat blir det også mindre av. Stigende matpriser gjør det vanskelig for folk å få endene til å møtes, ifølge Verdens matvareprogram.

(©NTB)