Arfan Bhatti dømt til 30 års forvaring for terror etter 25. juni-angrepet

Kriminalitet og rettsvesen: Dommen er enstemmig og ble lest opp for 48-åringen i tingretten fredag. Bhatti var ikledd en blå skjorte og genser og så tomt foran seg mens dommer Kim Heger leste opp dommen. Bhatti ønsket ikke å la seg avbilde.

Straffen er i tråd med aktors påstand, og Bhatti risikerer nå å sitte resten av livet i fengsel.

– Det finnes ingen formildende omstendigheter eller innrømmelse av skyld. Dette er en mann som hater norske verdier, sa statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås i sluttprosedyren i november.

Bhatti var tiltalt for medvirkning til grov terror etter angrepet mot utestedene London Pub og Per på Hjørnet i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022. Da skjøt og drepte Zaniar Matapour to menn, og flere andre ble skadet mens de feiret pride.

– Min person har vært gjenstand for spekulasjoner og stigmatiserende merkelapper. Jeg sitter ofte igjen med en følelse av forhåndsdømming. Jeg har vært en familiefar de siste ti årene og ikke vært opptatt av noe annet, sa Bhatti på siste dag av rettssaken, som gikk fra 2. september til 7. november i fjor.

Forsvarerne hans, John Christian Elden, Bernt Heiberg og Inger Zadig, ba om full frifinnelse.

– Vi mener fortsatt at aktoratet mangler henvisninger til konkrete bevis for hvorfor de mener Bhatti skal ha medvirket, sa Elden til NTB mot slutten av hovedforhandlingen.

Bhatti har vært fengslet siden han ble pågrepet av spesialstyrker i Pakistan 26. september 2022. I mai 2024 ble han utlevert til Norge.

– Denne saken handler om en mann som brukte en sårbar mann til å gjennomføre et terrorangrep. Hendelsen rammet hele det skeive miljøet og skapte frykt i Norge, sa Gravås’ makker, statsadvokat Sturla Henriksbø, i sluttprosedyren.

Bhatti er også tiltalt for å ha prøvd å inngå avtale med IS om å begå nye terrorangrep i Norge og utlandet.

Aktoratet mener Bhatti kan begå nye alvorlige lovbrudd, og at han derfor måtte dømmes til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år. Ifølge Gravås har Bhatti en lang straffehistorikk og har opptrådt som en «profesjonell voldsutøver» i årevis.

48-åringen har innrømt å ha opptrådt i chatter under kallenavnet Shaheen47, som er sentralt i aktoratets sak. Dette navnet figurerer i chattene med det Bhatti trodde var en representant for IS, men som i realiteten var en agent fra E-tjenesten.

Bhatti hevdet i retten at han ikke visste om angrepsplanene og kun fulgte en sjargong og «spilte med» på det agenten skrev.

– Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at det er Bhatti som står bak brukernavnet på Telegram. Det viser at Bhatti utvilsomt har medvirket til terrorangrepet, leste dommer Heger fra dommen.

48-åringen har avvist at han er ekstremist og at han støtter IS, men innrømmet i retten å ha avlagt en troskapsed til Taliban tidlig på 2010-tallet mens han oppholdt seg i Pakistan.

Ifølge psykiater Gunnar Johannessen fikk 48-åringen «full score» i vurderingsverktøyet – 24 av 24 poeng, noe som er usedvanlig høyt. Man må ha en score på 18 for å bli vurdert til å ha psykopati.

Bhatti og hans forsvarere er uenige i vurderingen fra de sakkyndige.

Matapour ble for to år siden dømt til 30 års forvaring. Bhatti har hele veien nektet straffskyld og mener saken baserer seg på gamle anklager.

Påtalemyndigheten mener den kjente islamisten medvirket gjennom psykisk støtte og råd i planleggingen av angrepet, ved å manipulere en sårbar og lett påvirkelig Matapour.

Ifølge tiltalen bisto Bhatti med å skaffe våpen som Matapour brukte, og hadde ansvar for videreformidling av en bayah – troskapsed – til terrororganisasjonen IS. Forsvaret har argumentert for at Bhatti kun ønsket å hjelpe Matapour i en barnevernssak, og at bayah-overleveringen var ment som en vennetjeneste.

De psykiatrisk sakkyndige konkluderte med at Bhatti har alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse og oppfyller kriteriene for psykopati.

(©NTB)