Ap enig med Venstre og Høyre om nytt klimamål – vil kutte utslipp med 70–75 prosent

Vær: De tre partiene ble tirsdag ettermiddag enige om et nytt klimamålet som skal meldes inn under Parisavtalen: Klimagassutslipp skal innen 2035 kuttes med 70–75 prosent fra referanseåret 1990.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde satt seg som mål å samle et bredt forlik på Stortinget bak klimamålet, men det lyktes ikke. Etter at forhandlingene hadde kollapset, fikk Ap likevel sikret seg flertall ved å få Venstre og Høyre med på forslaget – bare et knapt døgn før saken skal opp til votering i stortingssalen.

Høyre fikk på sin side samarbeidspartnerne med på at utslippsmål i Norge skal følge samme nivå som EU.

– Vi sikrer at vi ikke overstiger EUs klimamål, men ligger på nivå med landene vi handler og samarbeider mest med, sier Høyres klimapolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim.

Også for Venstre er samarbeidet med EU viktig. Klimapolitisk talsperson Sveinung Rotevatn påpekte spissformulert at Norge ikke kan basere klimapolitikken sin på å kjøpe kvoter i Usbekistan.

– Prosessen har ikke vært god, men sluttresultatet er godt. Nå starter kampen for å få gjennomslag for alle de nødvendige tiltakene som trengs slik at vi faktisk når målene vi er enige om, sier han.

– Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger. Nå skal Norge melde inn det nest høyeste målet et industriland som så langt har blitt foreslått under Parisavtalen, sier Hussaini.

Partiene er enige om:

* Utslippskutt på 70–75 prosent innen 2035.

* Dersom det er avvik mellom Norge og EUs klimamål, skal regjeringen legge fram en anbefaling på hvordan det følges opp.

* Utslippskuttene skal tas i Norge og i samarbeid med kvotekjøp i EU.

* Det skal ikke planlegges for å bruke såkalte FN-kvoter, altså kvoter utenfor EU, men muligheten kan stå åpen derom det er nødvendig fordi målet ikke når gjennom planlagte tiltak.

Hun mener det fortsatt er helt i det blå hvor mye internasjonale kvoter Norge kan kjøpe og hvor store kutt som skal tas i Norge. Også Rødt og SV er skuffet over at det ikke var mulig å få til en forpliktelse om at større kutt skal tas her hjemme.

– Vi kan ikke kjøpe oss ut av klimakrisen; vi må ha faktiske og rettferdige utslippskutt hjemme i Norge, sier Rødts Sofie Marhaug.

SV mener justeringen opp mot EU er et argument for at også Norge skal kunne senke sine ambisjoner dersom EU vedtar svakere mål.

– Det er uansvarlig gitt den alvorlige situasjonen vi står i, mener klimapolitisk talsmann Lars Haltbrekken.

Reaksjonene er blandet fra miljøorganisasjonene. Enigheten er et skritt i riktig retning, men det er skuffende at Stortinget ikke ble enige om å sette et nasjonalt klimamål, mener Zero. Verdens naturfond kaller kompromisset et minimum av retning for norsk klimapolitikk.

– Det betyr bare dyrere og dårligere klimapolitikk i Norge som kun vil gjøre det mer smertefullt for folk og næringsliv uten å kutte mer klimagassutslipp, sier Vedum.

Ikke bare vedtas det høye og urealistiske mål, man vedtar også at kuttene ikke skal gjøre mest mulig kostnadseffektivt, istemmer Marius Arion Nilsen fra Frp. Han ville vente og se hva EU la fram først.

– Det å melde inn nye klimamål før EU kommer med sine mål, og med uavklarte rammebetingelser er direkte uansvarlig., sier han.

Venstres støtte var sikret etter at partiet fikk gjennomslag for kravet om at Norge skal kjøpe klimakvoter utenfor EU bare dersom planlagte nasjonale tiltak ikke gir forventet effekt.

Flere partier har vært frustrerte over prosessen i Stortinget. Flere brukte ordet «skinnprosess» da forhandlingene brøt sammen tidligere i juni. Samtalene har likevel fortsatt, og Arbeiderpartiets Mani Hussaini, som har ledet arbeidet, sier seg godt fornøyd med resultatet.

– Jeg er forbløffet over at Venstre er med på en slik nedstrippet og utvannet enighet uten klare seiere for klimaet, sier MDGs Une Bastholm.

Den nye alliansen mellom Ap, Høyre og Venstre gir bort mer makt over norsk energipolitikk til EU og setter stadig mer urealistiske klimamål, slår Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fast. Det er svært uklokt å stramme inn på bruken av klimakvoter, mener han.