Angrep mot skoler rammer Myanmars barn

Krig og konflikter: Ifølge Myanmar Witness, en britisk-basert organisasjon som overvåker krigen mellom regjeringsstyrkene og den væpnede opposisjonen i landet, er det registrert 174 angrep på skoler siden militærkuppet for tre år siden.

Angrepene skal ha krevd minst 64 liv, men dette er ikke bekreftet.

Myanmar Witness har innhentet opplysninger om angrepene fra sosiale medier og andre nyhetskilder, men andre kilder oppgir et enda høyere antall skoleangrep.

Organisasjonen The Global Coalition to Protect Education from Attack, som har base i New York, har talt over 245 angrep mot skoler i Myanmar siden kuppet, og de har også registrert 190 tilfeller av militær bruk av skolebygninger.

Mange i opposisjonen har siden grepet til våpen, og i store deler av landet raser det nå krig mellom regjeringsstyrker og væpnede grupper.

Det bor rundt 55 millioner mennesker i Myanmar, men det anslås i dag at militærjuntaen kontrollerer under halvparten av landet.

– Utdanning har vært svært viktig for demokratibevegelsen i Myanmar, men i dag opplever landets unge at skolene deres, og dermed også livsmulighetene deres, er lagt i grus, sier Matt Lawrence i Myanmar Witness.

– Dersom utdanning ikke blir beskyttet, risikerer vi at neste generasjons syn på verden blir preget av fraksjonering og krig, snarere enn håp og fornuft, sier han.

Armed Conflict Location & Event Data Project anslår at opptil 8000 mennesker er drept i konflikten siden militærkuppet.

Opposisjonens såkalte skyggeregjering anslo i januar at minst 570 barn er drept av sikkerhetsstyrkene i landet siden februar 2021.

– Militærjuntaen har måttet ty til flere og flere flyangrep, ofte med mindre og mindre presisjon, ettersom de har mistet tilgang på bakken, sier Lawrence.

Det virker som om militærjuntaen i Myanmar forsøker å ødelegge landet de ikke lenger kan kontrollere, sier FNs spesialrapportør Tom Andrews.

– Militærjuntaen er helt på hælene, de mister soldater, de mister militære anlegg, og de taper bokstavelig talt terreng, sier han.

Myanmars militære ledere avviser alle anklager om angrep på sivile mål og overdreven maktbruk.

Myanmar Witness understreker at også den væpnede opposisjonen i landet har gjort seg skyldig i angrep på skoler, men i mye mindre grad enn regimet og da ved hjelp av droner med mindre sprengladninger.

Det samme har tusenvis av lærere etter at de militære grep makten, enten for å kjempe aktivt med våpen i hånd eller som et ledd i en kampanje for å drive sivil ulydighet og gjøre det vanskelig for generalene å styre landets institusjoner.

Noen lærere har etablert provisoriske skoler utenfor kuppmakernes kontroll.

– Vi er nesten vitne til at det dannes et parallelt system i Myanmar, med noen skoler støttet av staten og andre av andre parter, sier Lisa Chung Bender i Global Coalition to Protect Education from Attack.

– Det setter barn og lærere i en umulig posisjon der de må passere veisperringer og si hvor de skal. Dersom de militære finner ut at de er på vei til en skole drevet av «fienden», uansett hvem det måtte være, så risikerer de å bli trakassert, arrestert eller fysisk straffet, sier hun.

Over 3 millioner mennesker er drevet på flukt fra sine hjem som følge av kamphandlinger, og landet står midt oppe i en økonomisk krise.

FNs barnefond la i juni fram en rapport som konkluderte med at 35 prosent av alle barn i landet lever i fattigdom.

FNs utviklingsprogram (UNDP) anslår at halvparten av alle barn i landet lever i fattigdom.

Kuppet i 2021 utløste masseprotester som de militære slo brutalt ned på. Tusenvis av mennesker er drept av landets sikkerhetsstyrker siden kuppet, og titusener er fengslet.

Millioner av mennesker er internt fordrevet som følge av kamphandlingene, noe som også har rammet barnas mulighet for skolegang.

Ifølge Redd Barna falt andelen barn som gikk på skole i Myanmar, med 80 prosent fra begynnelsen av koronapandemien i 2020 til midten av 2022. Rundt halvparten av landets barn, 7,8 millioner, fikk da ikke lenger skolegang.

Ifølge Myanmar Witness har de fleste ødelagte skolene vært mål for flyangrep. Regimet har trappet opp flyangrepene i takt med at den væpnede opposisjonen og alliert milits har rykket fram på bakken.

Angrep er ikke det eneste som skaper store problemer for skolesektoren i landet. Mange unge har nå viet seg til opposisjonsstyrkene.

Mangelen på utdanning er bare ett av problemene i den stadig dypere humanitære krisen i Myanmar.

(©NTB)