Andre partier etterlyser hvor Høyres skattemilliarder skal komme fra
Høyres skattekuttplan blir ikke møtt med begeistring av de andre partiene. Noen mener det går for langt, andre at det ikke går langt nok.
Politikk: Til sammen foreslår Høyre å kutte skattene med 58,5 milliarder kroner – mye av det gjennom kutt i formuesskatten, samt inntektsskatten for alle i arbeid.
På rødgrønn side er man ikke imponert over ideen om å kutte skatter, og flere partier mener det går utover folk.
– Erna Solberg lover mye til mange, og mest til de som har mye fra før. Hun nekter også å vise fram hvor hun skal hente pengene fra. Regnestykket går ikke opp. Hvor kommer kuttene, spør Ap-nestleder og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
– Dette er det drøyeste stykket valgflesk jeg har sett. Vi vet hvem dette vil gå på bekostning av. Dersom dette gjennomføres, blir det massive kutt for de fattigste, vi kan avlyse klimamålene og glemme all satsing på forsvar og beredskap. Erna Solberg fremstår helt virkelighetsfjern og er åpenbart desperat, sier han.
– Høyre er desperate, og det synes. Prisen for Høyres dårlige meningsmålinger skal tydeligvis betales av folk flest. De lover gull og grønne skoger, men sier ingenting om kuttene som må til. 36,5 milliarder tilsvarer 12.000 ansatte i barnehagen, 12.000 lærere og 12.000 sykepleiere. De vil rasere fellesskapet vårt, det er prisen for Høyres skattekutt, sier SVs finanspolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland.
– Samtidig som Høyre nekter å løfte minsteytelsene over fattigdomsgrensen, vil de nå innføre et skattefradrag som kun skal gjelde folk i arbeid. Dette er feil medisin og kvakksalveri, man gjør ikke syke folk friske av å holde dem nede i fattigdom, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener skatteløftene skal finansieres gjennom økte priser på andre ting.
– Høyre glemmer hverdagen til vanlige folk. De vil gi skattekutt med den ene hånden, men hente inn avgifter med den andre. Dyrere bensin, kjøtt, melk og bøker. Erna må også være ærlig om at mange av disse skattekuttene ikke er for alle, men for de som eier mest, sier han.
– Det er bra at Høyre nå ønsker å kutte mer i skattene enn de har foreslått de fire siste årene. Men Fremskrittspartiet har større ambisjoner i skatte- og avgiftspolitikken enn dette. Heller ikke Erna Solberg kan bruke en krone to ganger, og skattekutt må møtes med utgiftskutt, sier Listhaug.
Hun peker blant annet på klima, bistand og innvandring som områder der Høyre bør kutte.
– At Høyre nå anerkjenner behovet for å gjøre det mer attraktivt for folk å komme i jobb, er et godt utgangspunkt for en ny norsk skattepolitikk som får flere inn i fellesskapet og ut av varig utenforskap. Høyres linje i dag er et viktig steg i riktig retning – og en tydelig bevegelse i retning av Venstres løsninger, sier Venstre-leder Guri Melby.
Det siste borgerlige partiet, Kristelig Folkeparti, er ikke like imponert. De mener 1000 kroner ekstra i måneden i skattekutt ikke er bra nok, særlig for barnefamilier.
– Arbeidslinjen er viktig, men familielinjen er viktigere. Skal flere kunne få så mange barn de vil, må det legges til rette for det. I stedet for å gi 12 000 kroner i generelt skattekutt burde vi ha 50 000 kroner for barn nummer én og to, og 100 000 kr fra det tredje barnet.
MDG-leder Arild Hermstad kaller skatteløftet åpent for valgflesk.
Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug mener på sin side Høyre ikke er ambisiøse nok, og etterlyser inndekning av skatteinntektene som partiet foreslår å kutte.
(©NTB)
