Alle gode ting er tre – endelig skal det skje, tror Jonas Gahr Støre

Politikk: – På denne tiden i fjor snakket jeg om dette, at jeg håpet vi ville få et vendepunkt i økonomien i løpet av 2024. Nå er jeg glad for at de tyngste fagmiljøene i Norge sier at det er nå, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB to uker før jul.

Da NTB intervjuet ham før jul i fjor, var overskriften «Støre krysser fingre for et bedre 2024». Året før var den «Støre håper neste jul blir bedre». Da hadde han «en plan for å komme gjennom dette», sa han.

– For meg er det en lettelse å se at nå snur trenden. Noe av det mest gledelige med resultatene er at ledigheten samtidig har vært lav, sier den prøvede Arbeiderparti-lederen.

Når statsministeren i år åpner representasjonsboligen bak slottet for det tradisjonelle juleintervjuet, forsikrer han at denne gangen skal det skje. Han er fast i troen på at det økonomiske vendepunktet er nær forestående – om det ikke allerede har vært her.

Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde bare noen timer tidligere levert sin prognoserapport om norsk økonomi: Den viser stort sett at de pilene som skal opp for at folk skal få det bedre, peker den veien. Og etter 14 renteøkninger fra det historiske nullnivået, skal rentene endelig på defensiven.

Under slike omstendigheter bør summen for lønnstakere flest være merkbar reallønnsvekst – det er det du har igjen med til økt forbruk når prisstigningen er trukket fra. SSB spår solid vekst i norsk økonomi, økt kjøpekraft for folk flest og en hel del rentekutt – og gir altså solid dekning for påstanden om at vi mer ved et vendepunkt, mener Støre.

Strømprisene skyter riktignok igjen i været, og renta er fortsatt på sitt høyeste nivå siden finanskrisen. Men kunne vært enda verre. Regjeringen har vedtatt nokså nøytrale budsjetter for ikke å bidra unødig til inflasjonen og dermed sette press på renta. Men mange av mekanismene som påvirker folks økonomi, har statsministeren liten direkte innflytelse over, som pengepolitikk, importert inflasjon og lønnsoppgjøret.

Arbeidsledigheten har dessuten holdt seg svært lav gjennom dyrtiden – i Norge er den på rundt 2 prosent mot Sveriges 8,5 prosent, ifølge Støre – og produktivitetsveksten er høyere enn SSB hadde trodd, ifølge nasjonalregnskapet for 2022. I motsetning til hva man hadde inntrykk av, ligger Norge i det øvre sjiktet blant OECD-land, ifølge statsministeren.

I tillegg kan Støre-regjeringen, når den blir spurt om hva den har gjort for folk flest i det siste, skilte med økt barnetrygd, solid kutt i barnehagepriser, gratis kjernetid i SFO, høyere bostøtte og sosialhjelp, økt studiestøtte og pensjoner, på toppen av Europas beste strømstøtteordning.

– Velferdsstaten er til bruk, ikke til pynt. Så vi har prioritert å bruke pengene her og ikke på de store skattekuttene til de som har mest fra før, sier Støre med klar adresse til Høyre-leder Erna Solberg og Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug, som tilsynelatende begge vil ha kontorstolen hans.

Det er nemlig sterke krefter i hans eget parti som, ifølge en rekke medierapporter tidligere i vinter, mener det er umulig for Ap å vinne valget med Støre som leder.

Det toppet seg en tirsdag i starten av desember da flere medier oppga å ha en lang rekke anonyme Ap-topper på listen over kilder som ønsker Støres avgang. Pressen været muligheten for hoderulling i Ap og kastet seg over lederen selv, nestlederne og LOs representanter i Aps sentralstyre.

En drøy uke senere har støvet lagt seg. Støre sitter fortsatt, tilsynelatende bekvemt. Om han gjør det også etter landsmøtet i april, blir det opp til partidemokratiet å avgjøre, er svarene man nå får når det stilles spørsmål om hans posisjon.

– Det er et veldig sterkt press. Men jeg har vært ute en vinternatt før. Og jeg har en ganske god trygghet i hva jeg står for, hvem jeg er og hvilken støtte jeg har, sier Støre.

Ap-lederen gjennom de ti siste årene – og partihistoriens dypeste fall – hevder han har betydelig støtte i egne rekker og poengterer blant annet at hans eget fylkeslag nylig enstemmig plasserte ham på toppen av stortingslista. Det gir en «grunnleggende trygghet for at du kan stå i det».

– Jeg har jo også et liv utenom denne hverdagen i politikken. Og der har jeg en tilhørighet som gjør meg trygg og avklart, sier Støre.

Da dette intervjuet ble gjort, var det fortsatt et par uker igjen til jul. Statsministeren skulle holde sin halvårlige oppsummering for pressen før han fredag 20. desember skulle ha siste dag på kontoret før juleferien med familien.

– Julaften skal vi være sammen med barn og barnebarn hjemme hos sønnen min, og i romjula kommer vi til å være litt i Oslo og kanskje reise på fjellet hvis det er snø. Jeg er veldig glad i å gå på ski, så jeg håper det blir gode forhold for det – og tid til å lese gode bøker, avslutter Støre.

– Gjennom året har prisstigningen kommet ned. Den var til tider på over 7 prosent. Nå er den nede i rundt 2,5 prosent. Samtidig har lønnsoppgjøret gitt folk på jobb over 5 prosent lønnsøkning, så nå er kjøpekraften i pluss, poengterer han.

– Vi har ført en ansvarlig økonomisk politikk og holdt igjen i pengebruken på en del områder. Den norske økonomien er jo en økonomi der flere parter bidrar – regjeringen gjennom budsjettene, Norges Bank gjennom rentene og partene gjennom oppgjørene. Og det er en fin trekant som har medvirket til at folk får bedre råd, sier statsministeren.

Ved inngangen til valgåret 2025 ser det unektelig dystert ut for «ørnen blant partier» generelt og for Ap-lederen spesielt. Skal vi legge meningsmålingene til grunn, kommer han til å måtte reise seg fra statsministerstolen – muligens for godt.

– Når vi er i en tid hvor folk er opptatt av nominasjon og plasser på Stortinget, så er det en følsom tid. Jeg har forsonet meg med at en leder, enten du leder en fotballklubb eller et politisk parti, har det øverste ansvaret. Så det som er av utrygghet og misnøye, det rettes dit, poengterer han.

(©NTB)