Aktor ber om 30 års forvaring for terrortiltalte Arfan Bhatti

Krig og konflikter: Statsadvokatene Sturla Henriksbø og Aud Kinsarvik Gravås hadde torsdag siste dag av sin prosedyre i Oslo tingrett.

– Det finnes ingen formildende omstendigheter eller innrømmelse av skyld. Dette er en mann som hater norske verdier, konkluderte Gravås kort tid før hun la ned straffepåstanden.

Hun mener det er fare for at 48-åringen kan begå nye alvorlige lovbrudd, som terror, og derfor må dømmes til lovens strengeste straff – 30 års forvaring med en minstetid på 20 år.

Bhatti nekter for å ha noe som helst med angrepet å gjøre. Matapour ble i fjor dømt til 30 års forvaring, og i dommen mot ham pekes pride ut som målet.

Gravås viste til at Bhatti har en lang straffehistorikk og har opptrådt som en «profesjonell voldsutøver» i årevis.

– Han har blitt farligere. Her er det helt nødvendig at påtalemyndigheten og domstolen fører kontroll med at samfunnet er tilstrekkelig beskyttet, også langt fram i tid, fortsatte hun.

Forsvarer John Christian Elden kaller påtalemyndighetens argumentasjon tynn og sier de kommer til å be om at Bhatti frifinnes.

– Vi mener fortsatt at aktoratet mangler henvisninger til konkrete bevis for hvorfor de mener Bhatti skal ha medvirket. Det virker som de har en oppfatning av det, men uten at de har noen bevis som underbygger påstanden, sier han til NTB.

Rettssaken mot Bhatti har pågått i Oslo tingrett siden 2. september. En dom er ventet på nyåret.

– Denne saken handler om en mann som brukte en sårbar mann til å gjennomføre et terrorangrep. Hendelsen rammet hele det skeive miljøet og skapte frykt i hele Norge, sa Henriksbø i retten onsdag.

Bhatti og forsvarerne har gjennom rettssaken anført at 48-åringen ikke aksepterer skeive, men at han ikke hater eller ønsker å skade dem.

I retten trakk Henriksbø fram meldinger fra en WhatsApp-gruppe der både Bhatti og Matapour var medlemmer. I dagene før angrepet og på morgenen 25. juni skal Bhatti ha delt flere nyhetsartikler om pride i gruppa og uttalte at han var sterkt imot feiringen og at disse folkene «måtte utslettes».

Forsvarerne har argumentert for at deres klient kun ønsket å hjelpe vennen, blant annet i en betent barnevernsstrid. Overleveringen av troskapseden til IS var en vennetjeneste, ifølge dem og Bhatti selv.

Henriksbø mener imidlertid meldingene helt tydelig beviser at Bhatti kjente til og var med på planleggingen av terrorangrepet.

– Han var veldig tydelig på at troskapseden måtte publiseres, fordi den ville skape frykt i befolkningen.

Bhatti har hevdet at han ikke visste om angrepsplanene og kun fulgte en sjargong og «spilte med» på det agenten skrev. Henriksbø mener det er løgn.

– Bhatti hevder i chattene å ha sverget troskap til IS siden opprettelsen. Han var også pådriveren i samtalen, mens agenten tar en mer passiv rolle. Det foreligger dermed ingen ulovlig provokasjon.

– De sakkyndige har konkludert med at Matapour er en ensom ulv, en «misfit» som styres av misnøye og sinne. Og det sinnet rettet seg i liten grad mot terrormålet.

Da Matapour vitnet tidligere i høst, nektet han for at målet var skeive og sa at angrepet var rettet mot politiet og staten på grunn av barnevernskonflikten.

Ifølge psykiater Gunnar Johannessen fikk 48-åringen «full score» i vurderingsverktøyet de sakkyndige har brukt – 24 av 24 poeng, som er usedvanlig høyt. Man må ha en score på 18 for å bli vurdert til å ha psykopati.

– Vi har funnet at han scorer på overfladiskhet, og vi mener at vi finner klare trekk av grandiositet. Tilsvarende løgnaktighet og svikefullhet. Vi opplever at han har mangel på empati. Han tar ikke ansvar for egne handlinger, sa Johannessen i retten.

Alle disse momentene taler for en høy gjentakelsesfare, ifølge aktoratet.

– Han har høy kapasitet for vold og har evne til å påvirke andre mennesker til å begå vold, sa Gravås i retten torsdag.

Bhatti og hans forsvarere er uenige i vurderingen fra aktoratet og de sakkyndige.

Bhatti er tiltalt for medvirkning til grov terror for angrepet mot utestedene London Pub og Per på Hjørnet i Oslo sentrum for tre år siden. Da skjøt og drepte Zaniar Matapour to menn, og flere andre ble skadet.

Fredag avsluttes rettssaken med forsvarerens og bistandsadvokatenes prosedyrer.

Påtalemyndigheten mener Bhatti medvirket med psykisk støtte og råd i planleggingen av angrepet, og at han hadde ansvar for videreformidling av en bayah – troskapsed – til terrororganisasjonen IS. 48-åringen skal også ha bistått med å skaffe våpnene Matapour brukte.

Bhatti har innrømt å ha opptrådt i chatter under kallenavnet Shaheen47, som er en sentral del av aktoratets sak mot ham. Dette er navnet som figurerer i chattene med det den kjente islamisten trodde var en representant for ekstremistgruppa IS, men som i realiteten var en agent fra den norske E-tjenesten.

Henriksbø argumenterte for at Bhatti utnyttet og manipulerte en sårbar og lett påvirkelig Zaniar Matapour til å angripe skeive.

Da de psykiatrisk sakkyndige fredag forrige uke la fram sin rapport, konkluderte de med at Bhatti har alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse og oppfyller kriteriene for psykopati.

(©NTB)