Etter 1000 dager med krig står de dårlige nyhetene i kø for Ukraina

Politikk: Russland ser ut til å være i føringen i krigen, både ved frontlinjen i Øst-Ukraina og i russiske Kursk.

I helgen kom det imidlertid en liten gladnyhet til regjeringen i Kyiv: USAs avtroppende president Joe Biden åpner ifølge flere medier opp for at ukrainerne kan bruke amerikanske våpen til å angripe mål langt inne i Russland.

Samtidig øker det frykten for enda en opptrapping fra russisk hold etter helgens omfattende luftangrep mot kritisk infrastruktur. Det massive angrepet betyr at ukrainerne må belage seg på nok en kald vinter med hyppige strømbrudd.

Det var i Kursk at ukrainske soldater gjennomførte en overraskende offensiv i august – tilsynelatende med mål om å gi Ukraina flere forhandlingskort og samtidig tvinge russerne til å flytte styrker fra Ukrainas østfront.

Slik gikk det ikke. Russerne fortsatte ufortrødent å kjempe langs fronten inne i Ukraina. De har tatt kontroll over stadig flere steder, selv om det koster dem enorme mengder våpen og tap av soldatliv. I dag kontrollerer Russland om 20 prosent av Ukrainas territorium.

Å gjenerobre områdene i Kursk ser så langt ut til å ha blitt nedprioritert, men det kan snart bli annerledes.

– Russerne har initiativet på tvers av frontlinjene akkurat nå. De har lyktes med å utnytte taktiske seire, og de er nå i ferd med å konsolidere sin framgang, sier George Barros ved Institute for the Study of War (ISW) til CNN.

– Det er russerne som har initiativet akkurat nå, og som tvinger ukrainerne til å svare. Det er ikke en god ting, for man taper kriger ved å være konstant på defensiven. Man blir trengt opp i et hjørne og blir presset til å velge mellom en rekke dårlige muligheter, mener han.

Ukrainske styrker har blant annet problemer ved Kupjansk nordøst i Ukraina. Byen ble erobret av Russland like etter at krigen begynte, men i september samme år greide ukrainerne å ta den tilbake. Nå ser det imidlertid igjen ut til at byen kan komme på russiske hender.

Samtidig som ukrainske soldater er presset på slagmarken, har president Volodymyr Zelenskyj mye å tenke på når det gjelder politikken framover. For snart er Donald Trump tilbake i Det hvite hus – og han har ikke lagt skjul på at han er svært kritisk til at USA bruker store penger på å støtte Ukraina med våpen.

Ukraina har lenge tryglet om å få bruke slike våpen mot mål langt inne på russisk territorium. Det er i hovedsak snakk om militære anlegg som er utgangspunkt for fly- og rakettangrep mot Ukraina. Når det nå åpnes for dette to måneder før maktskiftet i USA, kan det imidlertid være for sent til å ha noen særlig betydning.

Beslutningen har også skapt reaksjoner i Trump-leiren. Trumps sønn, Donald Trump jr., anklager Biden for å ville utløse en tredje verdenskrig før faren hans overtar makten.

Det er det kommende maktskiftet som ifølge den britiske eksperten Phillips O’Brien ser ut til å styre russernes nåværende strategi.

– Hvis Trump kutter hjelpen til Ukraina og en våpenhvile fører til en frossen konflikt, ønsker Russland å sikre seg så mye territorium som mulig nå, sier O’Brien, som er professor i strategiske studier ved University of St. Andrew i Skottland.

– Samtalen var meget detaljert, men bidro til en erkjennelse av at lite har endret seg i den russiske presidentens syn på krigen, og det er ikke gode nyheter, sa Scholz.

De russiske angrepene har de siste dagene krevd en rekke sivile liv i Ukraina. Søndag ble elleve mennesker drept, blant dem to barn, da russiske raketter rammet boliger i byen Sumy i nordøst. Nærmere 90 mennesker ble såret. Mandag ble minst åtte mennesker drept og 18 såret i rakettangrep mot havnebyen Odesa i sør.

Det skjer samtidig som Russland angivelig har samlet rundt 50.000 soldater i Kursk, der de også skal ha fått selskap av nordkoreanske styrker.

Instituttet har hovedkvarter i Washington og er delvis finansiert av amerikansk våpenindustri. Helt siden Russlands invasjon 24. februar 2022 har instituttet kommet med fortløpende analyser av situasjonen på bakken. Barros står i spissen for den delen av ISW som driver med dataanalyse av krigen.

Utsiktene til en U-sving i USAs Ukraina-politikk ser ut til å være bakgrunnen for at Biden ifølge flere medier har gitt Ukraina grønt lys til å bruke amerikanske våpen langt inne i Russland. Det spås at et slikt angrep kan komme om få dager.

Trumps egen kommunikasjonssjef Steven Cheung hevder på sin side at Trump er den eneste som kan bringe partene til forhandlingsbordet og få slutt på krigen, ifølge Newsweek.

Russland har krevd at Ukraina avstår både Krim-halvøya og fire ukrainske fylker i eventuelle forhandlinger om en våpenhvile og fredsavtale. Å komme Ukraina i møte, ser ut til å være uaktuelt. Det var i hvert fall inntrykket til Tysklands statsminister Olaf Scholz etter en telefonsamtale med Putin i forrige uke, den første på nesten to år.