Bioteknologirådet vil heve aldersgrensa for sæddonasjon

Sosiale forhold: Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ble eggdonasjon tillatt i Norge. Bioteknologirådet reagerer imidlertid på at loven forskjellsbehandler egg- og sæddonorer – samt barna de blir opphav til.

– Bioteknologirådet har i høst identifisert tre forhold hvor reglene for sæd- og eggdonorer må endres for å unngå ubegrunnet forskjellsbehandling, sier leder i rådet, Marianne Aasen, til NTB.

De tre områdene er ulik nedre aldersgrense for kjønnene for donasjon, ulik kompensasjon for innsatsen og ulik begrensning for hvor mange barn en donor kan være opphav til.

Bioteknologirådets 15 medlemmer ser ikke at det er gode nok argumenter for en fortsatt forskjellsbehandling. Rådet har nylig sendt sine anbefalinger til Helsedirektoratet.

– I dag må kvinner som ønsker å donere egg, være minst 25 år gamle, mens sæddonorer ifølge bioteknologiloven kan være så unge som 18 år. Dette blir feil, sier Aasen.

Hun påpeker at barn som blir til ved hjelp av donasjon, har rett til å få vite donorens identitet når de fyller 15 år.

– Da er det viktig at donorer er modne nok til å forstå konsekvensene fram i tid i det de bestemmer seg for å bli donor.

Bioteknologirådet mener aldersgrensen bør være 25 år for både egg- og sæddonorer. I praksis er det allerede sjelden menn under 25 år får donere sæd, da retningslinjene anbefaler 25-årsgrense.

– Likevel viser det seg at eggdonorer i praksis får mindre kompensasjon enn sæddonorer. Dette må endres. Kompensasjonen kvinnene får, bør bedre reflektere risiko, tidsbruk og belastningen ved eggdonasjon, sier Aasen.

Bioteknologirådet mener derfor at kompensasjonsordningen for eggdonasjon og sæddonasjon bør revideres.

Det understrekes at man i Norge ikke betaler for kjønnsceller, det gis en regulert kompensasjon per donasjon. Menn kan donere sæd 10–15 ganger i alderen 18 til 45 år. Kvinner kan gjennomgå den omfattende prosedyren med egguttak maksimalt tre ganger i alderen 25–35 år.

– Dette vil sikre likebehandling for både donorene og de donorunnfangede.

Per i dag er sæd fra én enkelt donor begrenset til bruk i seks familier. For eggdonorer er begrensningen på antall egg som kan hentes ut i tre egguttak, som kan variere veldig.

– Dette kan føre til at noen eggdonorer får langt flere biologiske barn enn sæddonorer, og at barn som er unnfanget med eggdonor, vil kunne ha mange flere halvsøsken, påpeker Aasen.

Bioteknologirådet mener reglene for eggdonasjon bør endres og baseres på antall familier, slik dagens regulering av sæddonasjon er lagt opp.

Rådet diskuterte punktene på møter i juni og september i år. Anbefalingene til Helsedirektoratet er også basert på en vurdering av hvordan andre europeiske land gjør det.

Regjeringen ba i desember i fjor Bioteknologirådet gjennomføre en evaluering av bioteknologiloven. Den siste uttalelsen, om assistert befrukting og mangel på likebehandling av donorer, er den siste i en rekke uttalelser. Hele evalueringen av loven ventes ikke å være klar før i mai 2025.

Donasjon av kjønnsceller er mer omfattende og en større fysisk belastning enn det er å donere sæd. Eggdonasjon krever et inngrep og innebærer risiko for kvinner.

Bioteknologirådet anbefaler videre at den øvre grensen for hvor mange barn man kan bli opphav til, bør være lik for donorer, uansett om det er snakk om egg- eller sæddonasjon.

(©NTB)