Opposisjonen slakter Vestres satsing på kvinnehelse

Medisin og helse: Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kvitterer tilsynelatende ut de aller fleste av de 75 forslagene Kvinnehelseutvalget kom med da det avleverte sin utredning i fjor. De følges enten opp, skal utredes eller er med i allerede igangsatte tiltak, skriver Jan Christian Vestre ifølge rapporten «Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse» som ble offentliggjort torsdag formiddag.

Gjennomgående i rapporten er det at kunnskap og kompetanse på kvinnehelse må bli bedre i helse- og omsorgstjenesten, samt det øvrige offentlige støtteapparatet, og at denne kunnskapen legges til grunn for innrettelsen av tjenestetilbudene.

– Når det er godt dokumentert at det fortsatt mangler kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse, krever det erkjennelse, handling og endring, skriver statsråden i forordet til rapporten.

Han påpeker at mye av den medisinske forskningen og behandlingen tradisjonelt har vært tilpasset menn, selv om kvinne- og mannskroppen er biologisk forskjellige. Et kvinnehjerte kan være inntil 30 prosent mindre enn mannehjertet, og høyt blodtrykk utvikles forskjellig hos kvinner og menn og har ulik betydning for risiko for organskade og hjertesykdom.

– Kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn. Slike eksempler finnes det mange av. Derfor er det så viktig med en egen kvinnehelsestrategi, skriver helseministeren.

De to ledende opposisjonspartiene på borgerlig side var ikke sene med å sable ned den 56 sider lange rapporten. Den kommer først tre år etter at regjeringens eget ekspertutvalg – Kvinnehelseutvalget – ble nedsatt.

– Det er bra at vi etter tre år endelig får en kvinnehelsestrategi, men her er det dessverre ikke så mye nytt. Helseministeren prøver å re-selge gamle forslag som nye. Norske kvinner fortjener bedre, sier Høyres Sandra Bruflot.

– Vi er lei av fagre ord som alle kan være enig i, nå trenger vi at kvinnehelse prioriteres, sier hun.

Hoksrud peker blant annet på at det er «ekstremt viktig at vi styrker behandlingskapasiteten på kvinnerelaterte sykdommer», slik at kvinner får rask og god behandling uavhengig av hvor i landet man bor. Bruflot etterlyser «at man sier noe om finansiering, fordi kvinnehelse får en for liten del av potten og blir ikke høyt nok prioritert i dag».

– La meg slå ettertrykkelig fast – kvinner har krav på like god og tilpasset behandling som menn. Derfor er det en selvfølge at medisinsk forskning, behandling og oppfølging må ta hensyn til betydningen av kjønn, skriver Vestre i forordet.

Kvinnehelseutvalget som var ledet av Christine Meyer, serverte en liste med 75 tiltak da det avleverte sin utredning i mars i fjor. Samlet sett vil tiltakene koste rundt 1 milliard kroner, anslo Meyer. Satsingen baseres delvis på omprioriteringer, delvis på friske midler.

Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status, er den klare oppfatningen til utvalget. Å prioritere kvinnehelse vil gi kvinner bedre helsetilbud, men også spare samfunnet for store utgifter, argumenterte Meyer.

– Sett opp mot kostnadene av hva typiske kvinnelidelser koster samfunnet, er 1 milliard kroner relativt lite, sa hun til NTB.

* Gi helsepersonell bedre kunnskap om vanlige helseutfordringer blant kvinner før, i og etter reproduktiv alder

* Sørge for bedre kunnskap om overgangsalder og vurdere tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling

* Legge til grunn i gjennomføringen av Bo trygt hjemme-reformen at eldre kvinner kan ha behov som skiller seg fra eldre menns behov

* Legge til rette for at kjønns- og kvinneperspektivet er ivaretatt i helse- og omsorgstjenestene

* Følge opp og vurdere aktivitet og kvalitet i tjenester rettet mot kvinner og kvinners helse

* Videreføre prioriteringen av kvinnehelse og ivaretakelsen av kjønnsperspektivet i Forskningsrådet

* Innarbeide kjønnsperspektivet ved revisjon og utvikling av nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp

– Dessverre hører jeg bare altfor mye prat og lite konkret fra statsråden. Det er mye «bør» og «kan», og lite konkrete tiltak i strategien, sier helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet til NTB.

Regjeringens kvinnehelsestrategi skal sørge for mer kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i det forebyggende arbeidet og i helse- og omsorgstjenesten.

Vestre tar til orde for en rekke konkrete tiltak, sortert under tre hovedmålsettinger – bedre kompetanse om kvinnehelse, likeverdige helse- og omsorgstjenester og bedre kunnskap blant annet gjennom forskning:

(©NTB)