Full isfront mellom helseministeren og NFF under koronakrisen – fortsatt rykende uenige

Sport: I første del av boken «Slaget om landslaget», ført i pennen av Arilas Ould-Saada og Magnus Braaten, vies det stor plass til tidligere helseminister Bent Høies (H) syn på NFFs opptreden under koronapandemien.

Der heter det blant annet at Høie lot seg provosere av alle spørsmålene han til stadighet fikk om fotball.

Til slutt ville ikke den daværende helseministeren ha noe med NFF å gjøre. Han ba om at all dialog med helsemyndighetene skulle gå gjennom idrettspresident Berit Kjøll.

– Jeg mener at det som kommer fram i boka viser at ledelsen i NFF ikke var villige til å ta det samfunnsansvaret som kreves av en så stor del av idretten under en pandemi, sier Høie til NTB i dag – og utdyper:

– Jeg opplevde at NFF opptrådte på en måte som var useriøs, der de var mer opptatt av å prøve å presse reglene og se på smutthull enn å forholde seg til dem. Derfor ga jeg beskjed til idrettspresidenten at i den grad de ville ta opp saker som angikk fotballen, så måtte det skje gjennom dem. Jeg hadde ikke noe ønske om å forholde meg til ledelsen i NFF.

– Det var en måte å gi klar beskjed om at NFF også måtte innrette seg etter at de var en del av en idrettsfamilie, der man må gjøre noen prioriteringer og ikke bare kjøre solo, som jeg hadde inntrykk av at de gjorde, er han sitert på.

Høie skal også ha opplevd at «toppfotballen brukte mediene aktivt i sin kamp for å få unntak fra koronareglene».

– Det er helt greit at de bruker mediene. Det er ikke det som er problemet. Problemet var mer at de ikke aksepterte at vi var i en situasjon der vi måtte ha tydelige begrensninger, også på toppfotballen, utdyper Høie til NTB i dag.

– I en situasjon der resten av idretten aksepterte en prioritering av barn og unge, så opplevde vi at toppfotballen ikke hadde den samme aksepten for at de også var en del av det nasjonale ansvaret vi hadde for å håndtere en pandemi, legger den tidligere helseministeren til.

Høie er i dag statsforvalter i Rogaland.

Han understreker at koronapandemien bød på helt nye utfordringer og var krevende for alle.

– Ja, vi utfordret myndighetene, med Høie i spissen, ved flere anledninger. Men jeg tar avstand fra hans ordvalg som «ikke aksepterte» og at vi «opptrådte useriøst». Vi var nok i perioder krevende, og vi var tett på myndighetene. Vi utfordret restriksjonene ved flere tilfeller. Eller «presset reglene», som Høie litt upresist kaller det, sier Bjerketvedt.

– Men det betyr ikke at vi lette etter smutthull, som han også påstår. Vi utfordret enkelte ganger myndighetene på motiv og hensikt, det er noe annet. Høie sier han var «lei av fotballen». Hvis det er et uttrykk for at vi var pågående, er det for meg bare et uttrykk for at vi gjorde jobben vår i forhold til interessene vi skulle forsvare, understreker han.

– Fotballens samfunnsoppdrag i det som var en meget krevende tid for alle var å legge til rette for aktivitet i tråd med råd fra norske helsemyndigheter. Det er nok ingen som med fasit i hånd kan si at ikke noe kunne eller burde vært gjort annerledes, sier Klaveness.

– At myndighetene kan ha opplevd NFF som kravstore og krevende i perioder er ikke vanskelig å forstå gitt den veldig vanskelige situasjonen alle sto i. På den andre siden opplevde nok mange i norsk fotball at helsemyndighetene bommet kraftig da man som eneste land i Europa måtte spille landslagenes hjemmekamper i utlandet og holdt breddefotball for voksne nedstengt kontinuerlig i halvannet år, legger hun til.

Det bekrefter også Høie til NTB. På spørsmål om hvilken måte han mener skitoppene opptrådte annerledes enn NFF, svarer han:

– For det første opptrådte NSF veldig lojalt inn mot resten av idretten, sammen med Norges idrettsforbund (NIF). De ble veldig hardt rammet av pandemien. Det var ofte oppblomstringer på vinterstid, som var da de hadde forutsetninger for sine store arrangementer. Likevel var det aldri noen protester eller negative uttalelser i mediene fra deres side.

– De hadde en veldig grunnleggende forståelse for situasjonen landet var i. De satte helsen til befolkningen foran sine egne ønsker, legger den tidligere helsetoppen til.

Bjerketvedt mener imidlertid at fotballen gikk foran som et godt eksempel.

– Jeg vil legge til at fotballen tok ansvar og var tidlig ute med inngripende tiltak, også før myndighetene strammet til for alvor. Jeg vil påstå at NFF satte en standard for idrettens utfordringer tidlig i pandemien, som ble en mal også for andre deler av idretten, sier han til NTB.

———————————————————————————————

I den nye boka står det at Høie på et tidspunkt ba Kjøll «om å stramme opp sin største medlemsorganisasjon»

Tidligere generalsekretær Pål Bjerketvedt i NFF har blitt forelagt kritikken fra tidligere helseminister Høie.

President Lise Klaveness, som var toppfotballsjef under koronapandemien, sier til NTB at de er tilfreds med jobben de gjorde for fotballen i Norge under krisen:

I boka hevdes det at helseminister Høie opplevde at Norges Fotballforbund og Norges Skiforbund forholdt seg til pandemien på ulike måter.

(©NTB)