Rekordutslipp av klimagassen metan: – Mulig å gjøre noe med det

Vær: Det bekrefter funn fra forskere tilknyttet gruppen Global Carbon Project. Verdens utslipp av metan blir stadig større, ifølge tall som forskerne nylig presenterte.

Utslippene økte 20 prosent fra årtusenskiftet til 2020. Satellittmålinger tyder på at metanutslippene har fortsatt å stige også de siste årene.

– Dette vekker bekymring, siden metan er en veldig potent klimagass, sier atmosfæreforsker Ragnhild Bieltvedt Skeie til NTB.

Hun har selv studert metanutslippene tidligere. Ifølge Skeie vokste metaninnholdet i atmosfæren i rekordfart i 2020 – før denne rekorden så ble slått i 2021.

I teorien burde det være enklere å redusere utslipp av metan, som blant annet skyldes lekkasjer i olje- og gassnæringen og kullgruver rundt om på kloden.

Mange av lekkasjene kunne vært tettet uten noen netto utgifter, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Tettes lekkasjene, kan mer gass bringes til markedet og selges.

Landbruket er en enda større kilde til metanutslipp. Storfe og sau raper ut metan, og i tillegg bobler gassen opp fra oversvømte rismarker i Asia.

En annen viktig «synder» er søppelfyllinger, der metan stiger opp fra råtnende organisk materiale.

Etter over hundre års økning virket det som mengden metan i atmosfæren flatet ut på starten av 2000-tallet. Så begynte økningen igjen rundt 2007 – uten at forskerne visste hvorfor.

– Dette var et mysterium, sier Skeie, som er ansatt ved Cicero senter for klimaforskning.

Hun forteller at ekspertene «klødde seg i hodet» og vurderte flere mulige forklaringer. Én teori var at naturlige metanutslipp fra våtmarker hadde gått kraftig opp, som følge av global oppvarming og annen menneskelig påvirkning.

Høyere temperaturer kan tine permafrost og øke aktiviteten til mikrober som produserer metan i våtmarker. Avrenning av næringsstoffer fra jordbruk er dessuten «mat» for mikrobene.

Stiger utslippene herfra som en bieffekt av global oppvarming, har vi en ond sirkel som det er vanskelig å bryte.

Men de siste årene har vi fått ny kunnskap som tyder på en annen forklaring. Ifølge forskerne i Global Carbon Project er det først og fremst direkte menneskeskapte utslipp fra olje- og gassproduksjon, kullgruver, landbruk og søppelfyllinger som har økt de siste tiårene.

Skeie sto i fjor bak en annen studie som i hovedtrekk kom fram til samme resultat.

– To tredeler av kildene til metanutslipp er menneskeskapte. Og dem kan vi i prinsippet gjøre noe med, sier hun.

Samtidig understreker Skeie at det fortsatt er usikkerhet i beregningene av ulike kilder til metanutslipp. Og etter hvert som temperaturen stiger, øker risikoen for en ond sirkel med økende utslipp fra varmere våtmarker.

– Den største regionale økningen har vært i Kina og Sørøst-Asia, sa forsker Marielle Saunois da forskergruppen presenterte sine tall.

Over 150 land har sluttet seg til et mål om å kutte metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Men utviklingen går foreløpig feil vei.

Ifølge Rob Jackson, professor ved Stanford University i USA og leder for Global Carbon Project, er målet like fjernt som en oase langt ute i ørkenen.

Utviklingen til metanutslippene er per i dag i tråd med dystre prognoser om global oppvarming på over 3 grader innen utgangen av dette århundret, konkluderer Global Carbon Project.

Det er svært langt unna verdenssamfunnets mål for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

Selv om både CO2 og metan varmer opp kloden, fungerer gassene på forskjellig måte i atmosfæren:

* CO2 har et «langt liv» i atmosfæren. Når CO2-nivået først har gått opp, tar det flere hundre år før det går ned igjen av seg selv.

* Metan blir bare værende i atmosfæren i rundt et tiår i gjennomsnitt, før gassen omdannes til CO2. Men inntil det skjer, er metan-oppvarmingen over 80 ganger så kraftig. Det betyr at kutt i metanutslipp i teorien kan senke temperaturen på kloden i løpet av noen tiår.

På FNs neste store klimatoppmøte, som holdes i Aserbajdsjan i november, blir metanutslipp igjen et tema. USA og Kina har planer om et eget møte, blant annet om metan, i forbindelse med klimatoppmøtet.

Av årsakene til den globale oppvarmingen ligger metanutslippene på en andreplass. Hovedårsaken er utslipp av CO2, som det har vist seg å være veldig vanskelig å kutte på verdensbasis.

I studien fra Global Carbon Project er fokuset nettopp på kildene til metangassen. Den siver nemlig også opp fra naturområder som våtmarker i tropene og tinende permafrost i Arktis.

Denne teorien utløste sterk bekymring, siden det ikke finnes enkle metoder for å bremse utslipp fra naturlige kilder.

Selv om kutt i metanutslipp i prinsippet er mulig, har det så langt i liten grad skjedd. Ifølge Global Carbon Project er Europa og muligens Australia de eneste kontinentene som har fått ned utslippene av metan.

Tidligere har forskere anslått at så mye som en tredel av den globale oppvarmingen skyldes utslipp av metan.

(©NTB)