Abortloven foreslås endret for første gang på nesten 50 år

Sosiale forhold: Abortloven regjeringen nå skal legge fram for Stortinget, innebærer flere endringer, deriblant at retten til selvbestemt abort utvides med seks uker, til 18 uker ut i svangerskapet.

– Dagens abortlov har spilt en viktig rolle for kvinner over hele landet i mange tiår, og mitt mål er at også den nye abortloven skal stå seg i lang tid framover, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

– Kvinners rett til selvbestemt abort er en grunnleggende verdi i Norge. Det er fellesskapets oppgave å sikre gravide kvinner likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter, sier han.

Abortutvalget konkluderte i sin rapport i desember at retten til selvbestemt abort i Norge burde utvides slik regjeringen nå foreslår.

Friske fostre antas å være levedyktige etter utgangen av 22. svangerskapsuke, og abort er derfor ikke tillatt etter det.

Flere kvinner har uttrykt at det er belastende å la andre avgjøre om hun kan få avslutte svangerskapet eller ikke. Det er hovedgrunnen til at helsedepartementet nå fremmer forslag om en endring.

– Mange kvinner opplever det som en belastning at det er andre som skal ta denne avgjørelsen på hennes vegne. Det er grunnen til at vi mener det er riktig å utvide retten til selvbestemt abort, sa helseminister Vestre på en pressekonferanse fredag.

Danmark har vedtatt at deres abortlov utvides til 18 uker neste sommer. Sverige har tillatt det siden 1974.

– Dette har vært praksis i Sverige i mange tiår allerede, sier Vestre.

I Storbritannia og Nederland er loven enda mer liberal og tillater selvbestemt abort til uke 24 av svangerskapet.

I regjeringens forslag til ny abortlov foreslås det også at fosterreduksjon defineres som abort, og at gravide kvinner dermed selv kan ta stilling til det fram til uke 18 uten innblanding fra nemnd.

Fosterreduksjon vil si et inngrep som avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere av de andre fostrene.

Forslaget går ut på at antallet nemnder reduseres fra dagens 23 til mellom fem og ti nye og faglig uavhengige nemnder. Regjeringen foreslår også at flertallet i nemndene bør være kvinner. De skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- og sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse.

Det stilles nye krav til åpenhet, og nemndene vil ikke lenger ha en uheldig dobbeltrolle der de både gir gravide informasjon og veiledning i valgsituasjonen, og samtidig avgjør om hun får innvilget abort. Rollen som veileder bør overtas av helsetjenesten, mener regjeringen.

Regjeringens forslag innebærer imidlertid at medisinske tilstander hos fosteret ikke skal gi en direkte adgang til å innvilge abort etter uke 18. Det er av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.

Samtidig skal retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner, videreføres og lovfestes.

Senterpartiets statsråder har likevel tatt dissens på to punkter i forslaget til ny abortlov. De støtter ikke å utvide retten til selvbestemt abort til uke 18, eller forslaget om å sidestille fosterreduksjoner.

– Senterpartiet står bak forslagene til ny nemndordning og andre lovforbedringer, men har etter en samlet vurdering kommet til at vi vil beholde dagens tolvukersgrense for rett til selvbestemt abort, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Sp støtter dermed regjeringens forslag om å reformere dagens ordning med abortnemnder, samt å lovfeste kvinners rett til veiledning og informasjon uavhengig om de velger å ta abort eller ikke.

– Endelig! Hvis dette forslaget går gjennom Stortinget, vil det være en stor seier og et viktig skritt for å gi kvinner mer makt og bestemmelse over egne liv og kropper, sier generalsekretær Malin Stensønes i en uttalelse til NTB.

– Det blir ikke flere aborter av å utvide selvbestemmelse. Det viser tydelig at kvinner tar de beste valgene for sin kropp og liv. Vi trenger ikke nemndenes overformynderi, sier hun.

Lovforslaget skal nå legges framfor Stortinget. Det er ventet at Ap, Venstre, SV, MDG og Rødt stemmer ja til forslaget. Det vil gi 80 representanter, fem mindre enn det som trengs for å bli vedtatt.

Det kan dermed bli opp til de andre partiene å avgjøre om loven vedtas eller ikke.

Lovverket i Norge har hittil betydd at en gravid kvinne må søke om å få avbrutt svangerskapet fra og med uke 13 til og med uke 22, noe som behandles av en nemnd.

Norges abortlov har ikke vært endret siden 1978, da retten til selvbestemt abort ble lovfestet. Norge er likevel det siste landet i Skandinavia som utvider abortgrensen til 18 uker.

Regjeringen foreslår at dagens ordning med abortnemnder endres. De tar til orde for å legge ned dagens nemnder og opprette nye for å vurdere krav om abort etter den nye grensen for selvbestemt abort.

Hurdalsplattformen, som er Sp og Aps regjeringserklæring fra 2021, slår fast at regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven.

Forslaget til ny abortlov feires av Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges største kvinneorganisasjon.

(©NTB)