Offentlig sektor – forhandler om lønna til over 630.000 ansatte

Arbeidsliv: Etter det NTB forstår, kan spørsmålet om arbeidstakerne i staten skal underlegges en eller to hovedtariffavtaler, være så vanskelig å avklare at partene må ha meklernes hjelp. Ordstriden rundt avtalemodellen i staten hadde allerede pågått i flere uker da årets hovedoppgjør gikk av stabelen for en uke siden.

I dag har Akademikerne Stat og Unio Stat sin tariffavtale, mens YS Stat og LO stat har sin. Det ønsker arbeidsgiveren – altså staten – samt LO og YS en slutt på. Akademikerne har på sin side truet med streik hvis de blir forsøkt fratatt avtalen.

– Det er et absolutt krav å beholde vår avtalemodell i staten. Den sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger, sa leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat i forbindelse med kravoverleveringen.

Hovedforskjellen mellom avtalene er at for Akademikerne og Unios medlemmer blir den framforhandlede lønnsrammen fordelt lokalt, mens LO og YS forhandler fram generelle tillegg for sine medlemmer sentralt. Den todelte avtalestrukturen legger til rette for at det bygger seg opp ulikheter innad mellom yrkesgruppene i staten, mener motstanderne.

– Vi skal ikke tilbake til en modell hvor det bare er sentrale generelle tillegg. Det er «no-go», sa Kari Tønnessen Nordli til E24 i vinter på spørsmål om hennes medlemmer var villige til å streike for å beholde dagens avtalestruktur.

Meklingsfristen utløper først 23. mai. En eventuell streik kan dermed være et faktum fra og med 24. mai.

– Vi forhandler alltid med mål om å komme til en løsning. Samtidig er kravet fra våre medlemmer tydelig på at vi skal sikre hele laget økt reallønn, og hvis vi må til mekling for å nå det målet, ja så må vi det, sier leder Mette Nord i LO Kommune og Fagforbundet til NTB.

Samtlige involverte forhandlingssammenslutninger har kravet om økt kjøpekraft – det du har igjen av lønnsøkningen når inflasjonen har tatt sitt – øverst på sin kravliste. Nøyaktig hvordan de økonomiske kravene er innrettet, er ikke kjent for offentligheten, men det er på det rene at frontfagets ramme på 5,2 prosent trolig utgjør en nokså streng begrensning for partene i offentlig sektor.

Hvis anslaget Teknisk beregningsutvalg har kommet med for prisvekst i år – 4,1 prosent – treffer, vil den gjennomsnittlige reallønnsveksten bli på 1,1 prosent i år. Men både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) mener prisveksten ender enda lavere. I så fall blir reallønnsøkningen enda høyere.

Da arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS møtte pressen før oppgjøret, var han tydelig på at kommunene hadde bedt om hjelp til å få gjort noe med mangelen på helsepersonell. Både nå og framover kommer det til å bli stor mangel på helsepersonell, ifølge Helsepersonellkommisjonens rapport.

– Forrige gang oppgjøret gikk til mekling, ble lærerne kastet under bussen. Hvis mekleren gjør det en gang til, blir det konflikt i KS-området, sa forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unios egen tariffpodkast før kravoverleveringen.

Kommuneoppgjøret omfatter 450.000 arbeidstakere, mens statsoppgjøret omfatter ytterligere 165.000 ansatte. Tariffoppgjøret i Oslo kommune gjelder for 16.500 offentlig ansatte.

Forhandlingene i Oslo føres mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans, og de fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune Oslo, Unio, Akademikerne og YS. Også her står reallønnsøkning øverst på prioriteringslista.

Både for oppgjøret i staten, kommunene (KS-området) og i Oslo kommune, som er et eget tariffområde, utløper fristen ved midnatt natt til onsdag 1. mai. Er det ikke oppnådd enighet da, blir forhandlingene flyttet opp til Riksmekleren i et forsøk på å oppnå enighet gjennom frivillig mekling. Lykkes de ikke her, må partene gjennom en siste runde med tvungen mekling før en eventuell konflikt – ergo streik – er et faktum.

Det ligger an til at KS vil prioritere grupper som jobber natt og helg, som først og fremst er helsearbeidere, blant annet i form av økte ulempetillegg for å stimulere til økt rekruttering. Dermed kan det være duket for ny strid mellom lærerne og helsearbeiderne også i årets oppgjør. For to år siden gikk lærerne ut i en streik som varte fra 20. juni til 27. september.

(©NTB)