Konservativ seier i presidentvalget i Finland

Politikk: Stubb får 51,7 prosent av stemmene, mens rivalen Pekka Haavisto får 48,3 prosent, ifølge Yle.

– Jeg føler meg rolig og ydmyk, men også svært takknemlig for at Finlands folk har stemt for at jeg skal bli president, sier Stubb i sin første kommentar etter at seieren var klar.

Haavisto gratulerte søndag kveld sin rival med valgseieren.

1. mars erstatter Stubb dermed avtroppende president Sauli Niinistö, som har sittet siden 2012. Stubb vant den første valgrunden i januar med en oppslutning på 27,2 prosent, mens Haavisto fikk 25,8 prosent. Stubb har også ligget best an på de ferskeste målingene i forkant av den andre valgrunden.

55-åringen fra Helsingfors snakker både svensk og finsk. Han har tidligere vært både statsminister, finansminister og utenriksminister.

Blant de mange oppgavene som nå venter Stubb, er å håndtere forholdet til nabolandet, som er blitt mye dårligere etter Russlands invasjon av Ukraina. Stubb har vist sterk støtte til Ukraina og har i valgkampen antydet at han vil beholde en klokkeklar holdning til Russland.

– Det vil ikke være noen politiske relasjoner til Russland eller med det russiske politiske lederskapet før de gjør ende på krigen i Ukraina, sa Stubb nylig i et intervju.

Stubb, som også er en sterk tilhenger av Nato, har åpnet for å tillate transport av atomvåpen gjennom Finland. Men han har ikke støttet en permanent plassering av atomvåpen på finsk jord. Stubb har imidlertid vært positiv til å ha Nato-styrker i Finland på permanent basis.

Begge presidentkandidatene avla sine stemmer søndag formiddag. Også avtroppende president Niinistö benyttet seg av stemmeretten.

– Det var veldig moro å stemme når man ikke trengte å stemme på seg selv, spøkte han til finske Yle.

65-åringen fra Helsingfors stilte som uavhengig kandidat og har hovedsakelig rødgrønne sympatisører. Han har tidligere vært valgt inn i nasjonalforsamlingen for De Gröna.

Haavisto har vært gift med en mann i over 20 år og har vært åpen om at han er homofil. En spørreundersøkelse tidligere denne måneden viste at så mange som en tredel av velgerne oppga at Haavistos mannlige partner er en grunn til å ikke stemme på ham, viste resultater fra Helsingfors-universitetets medborgerbarometer.

Det er til tross for at Haavistos legning ikke har vært tillagt oppmerksomhet i årets presidentvalgkamp. Da han stilte som presidentkandidat i 2012, var det derimot større oppmerksomhet knyttet til at han er homofil.

Mindre enn ett år etter at Finland ble med i Nato, har spenningen vært stor knyttet til hvem som skulle erstatte Niinistö. Han fikk i sin tid kallenavnet «Putin-hviskeren» på bakgrunn av sitt tidligere gode forhold til kollegaen i øst.

Presidenten i Finland, som velges for en periode på seks år, har hovedsakelig en seremoniell rolle. Makten ligger i parlamentet og hos regjeringen. Men den finske presidenten har likevel mer makt enn mange andre presidenter i parlamentariske republikker. Presidenten er øverstkommanderende for forsvaret og styrer utenrikspolitikken i samarbeid med regjeringen.

Da de første resultatene tikket inn etter at valglokalene stengte søndag kveld, uttalte Haavisto at han fremdeles hadde troen på valgseier, men erkjente kort tid etter at det så mørkt ut.

(©NTB)