Nupi: Norge har tjent stort på EØS-avtalen
EØS-avtalen har gitt Norge betydelig gevinst i form av økt handel og mer velferd, konkluderer Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) i en ny rapport.
Politikk: Avtalen har gitt nordmenn en økning i realinntekten på mellom 2 og 6 prosent, konkluderer Nupi-forskerne Arne Melchior og Hildegunn Nordås i rapporten «Blikk på EØS», som er laget på oppdrag av NHO.
– Eksisterende forskning viser at EØS betyr en kraftig økning i handelen og en betydelig velferdsgevinst som følge av dette, skriver de to.
For NHO-direktør Ole Erik Almlid betyr dette én ting:
– Aldri har betydningen av samarbeid og samhold i Europa stått klarere. EØS-avtalen har de siste 30 årene blitt vår aller viktigste internasjonale avtale og er i dag mer betydningsfull enn noensinne, sier han til NTB.
Ifølge NHO selges rundt 80 prosent av alle norske varer til EU-land.
Når det gjelder eksport av tjenester, har EØS-avtalen ført til 35 prosent mer eksport enn om vi hadde hatt en vanlig frihandelsavtale, ifølge Nupi-forskerne.
– I tillegg gir EØS gevinster på andre områder som ikke fanges opp av handelsanalysene. For eksempel gir høyere miljø- og produktstandarder en gevinst som kommer i tillegg, og felles standarder gir en administrativ innsparing for både bedrifter og forvaltning, påpeker de i rapporten.
– Dette illustrerer et sterkt og økende samarbeid med EU på mange felt utover EØS-avtalen, skriver Nupi-forskerne.
Blant annet åpnet EU nylig døra for Norge i sin nyopprettede helseunion.
Almlid mener at nettopp det at EU utvikler seg i raskt tempo, krever en forsterket innsats fra norsk side.
– NHO ønsker et offensivt samarbeid med norske myndigheter for å sikre tidlig påvirkning i EUs beslutningsprosesser som er helt avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft, sier han.
– Hvis Norge hadde blitt med i EU fra 1995, ville produktiviteten ha økt med 6 prosent ekstra, konkluderer de.
I motsatt ende av skalaen viser analyser av brexit at Storbritannias bruttonasjonalprodukt (BNP) kan ha falt med 2–3 prosent etter at britene forlot EU.
– Britisk eksport av varer er betydelig redusert, ikke bare til EU, men overraskende nok også til andre land, skriver Nupi-forskerne.
Nettopp brexit kan ha gjort EU mer oppmerksom på forskjellen mellom å være utenfor og innenfor unionen. Og det kan få konsekvenser for EØS-samarbeidet, advarer forskerne.
– EU setter klarere grenser for land utenfor unionen. Det gjør at det er vanskeligere å få aksept for tilpasninger som er skreddersydde for norske behov, slo han fast.
Også det grønne skiftet, krig i Europa og geopolitiske spenninger, samt industriell nedgang og subsidiekappløp skaper utfordringer.
– EØS-avtalen har sine grenser. Vi trenger en ny debatt om veien videre, konkluderer forskerduoen fra Nupi.
1. januar var det 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Nupi-forskerne viser til flere rapporter som alle viser at Norges tilknytning til EUs indre marked har ført til at handelen har økt med mellom 35 og 65 prosent.
I 1973, altså for drøyt 50 år siden, hadde Norge én avtale med EU. I dag er tallet på avtaler og traktater 101.
Nupi-forskerne viser også til analyser som sammenligner EØS-avtalen med EU-medlemskap.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var inne på noe av det samme i sin siste EØS-redegjørelse i Stortinget i november.
(©NTB)