Nytt donorregister – nå kan donorbarn få vite hvem som er sin biologiske far

Vitenskap og teknologi: Etter endring i bioteknologiloven 1. januar 2021 ble det pliktig for foreldre som har fått barn ved hjelp av donor, å fortelle barnet om dette så snart det er tilrådelig.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) lanserte mandag det nye egg- og sæddonorregisteret. Registeret skal oppfylle barnets rett til opplysninger om donor.

– Personer som er født etter bruk av donorsæd på norske klinikker fra og med 2005, har rett til å få opplysninger om sæddonors identitet fra egg- og sæddonorregisteret. Det samme gjelder de som er født etter bruk av donoregg fra og med 1. januar 2021, heter det på Helsedirektoratets nettsider.

De som er unnfanget ved hjelp av donor etter 2005, kan finne navn, fødselsdato og personnummer til donor.

– Alle som kan logge seg på Helse Norge, kan søke etter informasjon i registeret når det blir tilgjengelig mandag. Men, det er bare de som faktisk har en donor og er født etter 1. januar 2005, som får beskjed om at det finnes informasjon i registeret, sier seniorrådgiver Anne Forus i avdeling for helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet til VG.

Fra 2005 var det kun sæddonorer på norske klinikker. Fra 2021 har vi også eggdonorer, sier Forus.

– Jeg synes dette er en viktig merkedag. Donorunnfangede som gruppe blir anerkjent i at de har noen litt særegne rettigheter i forhold til sin egen identitet og opphav, sier Egge.

Han mener det er viktig at de som vil, får tilgang på informasjon om donoren sin, fordi han mener genetikk er en viktig byggekloss i hvem vi er.

Videre håper han at Helsedirektoratet vil fortsette å utvikle registeret.

– Vi er hjertelig med på å bidra til at vi får mer informasjon og veiledningstjenester knyttet til registeret, sier Egge.

– Det er derfor først fra 2036 at personer som har fylt 15 år, kan få informasjon fra registeret, sier Forus til VG.

Om foreldre har fått behandling med donorsæd før 1. januar 2005, vil det ikke finnes informasjon om donoren i registeret, da det før 2005 var lov å bruke anonyme donorer i Norge.

Hvis foreldre har fått assistert befruktning på en klinikk i utlandet, vil registeret ikke ha informasjon om donoren.

Raymond Egge sitter i styret for Foreningen for Donorunnfangede i Norge (Duin). Foreningen har som formål å fremme donorunnfangedes interesser og rettigheter. Han mener egg- og sæddonorregisteret bidrar til å anerkjenne donorunnfangedes rettigheter.

Fra januar 2021 ble aldersgrensen for rett til informasjon om donors identitet endret fra 18 til 15 år. Denne endringen gjelder kun for barn som er unnfanget fra og med 2021.

(©NTB)