EU-politikere vil ha vekk unødvendig emballasje

Økonomi og næringsliv: Onsdag ga EU-parlamentet tommel opp for EU-kommisjonens forslag om strengere regler når det gjelder emballasje.

Får EU-politikerne det som de vil, kan det heretter bli slutt på småposer med ketsjup eller sukker og kaffe i éngangskapsler.

I alle fall hvis emballasjen ikke kan gjenvinnes, men bare går i søpla.

Det betyr nye standarder for alle varer som skal ut på EU-markedet.

– Emballasjen må være designet slik at den er resirkulerbar. Derfor retter reguleringen seg mot hele emballasjespekteret og hele verdikjeden, sier en talsperson for EU-parlamentet.

Men målet er foreløpig beskjedent: De nye reglene skal føre til 5 prosent mindre emballasjeavfall i 2030, 10 prosent i 2035 og 15 prosent i 2040.

Emballasje er big business i Europa. I 2018 hadde emballasjeindustrien i EU en samlet omsetning på 355 milliarder euro – drøyt 4150 milliarder kroner.

EU-parlamentarikernes mål er at bruken av plastemballasje skal ha falt med med 20 prosent i 2040.

Parlamentet vil også at visse former for kjemikalier i plast som er i kontakt med mat, forbys helt. Dette gjelder blant annet såkalte perfluorerte stoffer (PFAS) og Biosfenol A.

EU har lenge kjempet mot unødvendig plast. I 2019 ble det lagt ned forbud mot en rekke engangsprodukter av plast, som plastsugerør, plastglass, plasttallerkener og plastbestikk. I Norge trådte forbudet i kraft i 2021.

I snitt produserte hver europeer 188,7 kg emballasjesøppel i 2021, 22,5 prosent mer enn i 2010. Uten tiltak for å begrense mengden vil den øke til 209 kilo per person i 2030, ifølge anslag.

EU-landene pålegges i tillegg å sikre bedre pante- og returordninger for flasker og bokser innen 2029.

– Reglene stiller krav til produsentene om at produktene må være reparerbare, sier parlamentets talsperson.

EU-parlamentet vil også at medlemslandene skal sikre forbrukerne økonomiske insentiver som gjør det mer fristende å velge reparasjon framfor nykjøp.

Når det er på plass, blir Norge som EØS-land forpliktet til å følge de nye reglene.

Fredag i forrige uke ble EU-parlamentet og Ministerrådet også enige om at EU-landene heretter ikke skal kunne sende plastavfall til fattige land utenfor OECD.

Det nye regelverket er en del av EUs grønne giv og den nye planen om sirkulærøkonomi. Målet er at all emballasje skal kunne resirkuleres innen 2030.

Reglene skal også sikre at det blir mindre plastemballasje. Blant annet skal de tynne plastposene i grønnsakdiskene vekk. Og det kan bli slutt på at blomkål og agurker pakkes inn i plast enkeltvis.

Uroen for et raskt voksende søppelberg ligger bak de nye emballasjereglene. Fra 2009 til 2020 økte den totale mengden med emballasjesøppel i EU med over 20 prosent, fra 66 til 84 millioner tonn.

EU-parlamentet er også blitt enig om nye regler som skal gi forbrukerne større rettigheter når det gjelder å reparere varer som vaskemaskiner og mobiltelefoner i stedet for å måtte kjøpe nytt.

De nye reglene skal behandles av EUs ministerråd i desember. Deretter skal de to institusjonene bli enige om et endelig vedtak.

(©NTB)