Nye asylmottak over hele landet: – Kommer på kort varsel

Politikk: – Det etableres så mange mottak at jeg tror det er vanskelig for folk å ta inn over seg hva det betyr, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

Bare i oktober er det blitt opprettet 3.000 asylmottaksplasser.

– Det er fem nye mottak per uke. De skal ligge i en kommune. Det skal bo folk der som skal ut i skole, få helsetjenester og bli en del av hverdagen mens de bor i mottak, sier Mehl.

– Dette er store tall, og det kommer på toppen av at vi allerede har mange tusen ukrainere ute i norske kommuner, sier justisministeren.

Hun advarer om at det kan bli ennå tøffere. Men situasjonen er usikker. Man vet ikke hvor mange ukrainere som vil komme i tiden framover.

Men det man vet, er at antall ankomster har økt kraftig de siste ukene. Seks uker på rad har det kommet over 1.000 ukrainere i uken, og man må tilbake til krigens første uker for å finne like høye tall.

Utlendingsdirektoratet (UDI) vet ikke nøyaktig hvorfor så mange velger Norge, men UDI-direktør Frode Forfang peker på totalpakken Norge tilbyr.

– Både hva du får i Norge, at du blir bosatt, introduksjonsprogrammet og også at folk i Norge støtter veldig opp om ukrainske flyktninger og tar dem godt imot. Det veies vel litt opp mot pakken i andre land, sier han til NTB.

Siden det nå kommer så mange flyktninger på én gang, kan de måtte bli boende lenger på mottak før de blir bosatt ute i kommunene.

UDI har nå inngått 33 rammeavtaler med 27 ulike leverandører om drift av nye akuttmottak rundomkring i landets kommuner.

Avtalene innebærer mulighet til å utløse inntil 20.000 beredskapsplasser.

UDI forventer også å utløse ytterligere 1500 plasser med bakgrunn i det økte behovet.

* De første 1200 plassene etableres i Bergen, Voss, Rauma og Bodø allerede i løpet av november.

* I region Vest vil det totalt komme 432 nye plasser derav 102 plasser i Bergen og 330 i Voss.

* I Midt-Norge etableres det nå 400 plasser i Rauma kommune, nærmere bestemt i Isfjorden, og i region Nord skal det etableres 220 plasser i Bodø.

– Kommunene må være forberedt på at det kan komme et mottak uten at det har vært en grundig prosess eller dialog i forkant, sier Forfang til NTB.

– De kan fort få et mottak på kort varsel. Det er det flere kommuner som opplever, og det vil skje framover.

UDI-direktøren understreker at de foreløpig klarer å håndtere dagens mengde ankomster av flyktninger.

– Men hvis det skulle øke mye eller vedvare lenge, så må vi ta i bruk nye virkemidler. Da blir det mer krevende, sier han.

– Det er aller siste utvei, understreker Mehl om det sistnevnte forslaget.

Endringene innebærer også at regjeringen skjerper kravet til arbeidsrettet innhold i introduksjonsprogrammene.

Kommunesektorens organisasjon (KS) tror regjeringens skjerpede krav er inspirert av den danske modellen, med sterk vektlegging av at flyktningene skal raskt ut i jobb.

– Det som bekymrer oss, er at regjeringens forslag ikke inneholder tiltak som støtter eller øker kapasiteten i kommunene. Det er i dag betydelig press på kommunale tjenester. Det vil øke ytterligere med anslagene som er gitt når det gjelder ankomster fra Ukraina, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

På én måned, i august, ble det opprettet 28 nye mottak.

Norge tar nå imot 60 prosent av alle ukrainerne som kommer til de nordiske landene.

Det etableres i første omgang 1200 plasser gjennom avtaler med fire leverandører i tre ulike regioner; Vest, Midt-Norge og Nord.

Regjeringen gjorde tirsdag flere grep for å håndtere den økte tilstrømmingen. De gjorde innstramminger og nedkortinger i introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger. Og de åpnet opp for en mulig lovendring som kan gjøre det mulig å tvinge kommuner til å opprette asylmottak.

(©NTB)