Nato varsler samlet svar hvis angrep i Finskebukta blir bekreftet

Økonomi og næringsliv: – Dersom det kan bevises at det var et angrep på Natos kritiske infrastruktur, kommer det til å bli møtt med et samlet og bestemt svar fra Nato, sa han onsdag.

Uttalelsen ble gitt på en pressekonferanse i Brussel i forkant av Natos forsvarsministermøte, der også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok.

Samme dag samlet finske ministre med ansvar for landets utenriks- og sikkerhetspolitikk seg til et hastemøte for å diskutere saken, ifølge den finske rikskringkastingen Yle. Møtet skulle begynne klokka 10 norsk tid.

Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur har konstatert at skadene ble forårsaket av svært sterke krefter. Både rørledningen Balticconnector og betongen rundt er sterkt skadd. Men han understreker at de ikke utelukker noen forklaringer.

– Hva det er helt nøyaktig, har vi ennå ikke fastslått, men for øyeblikket ser det mest ut som om det har vært en mekanisk påvirkning eller en mekanisk ødeleggelse, sier han.

– Jeg tror det store spørsmålet er om vi har et klart sett med mulige mottiltak mot slike aktiviteter. Hva er avskrekkingen? spør han.

Gasslekkasjen ble oppdaget natt til søndag, men først tirsdag ble det klart at skadene kan skyldes en målrettet handling. Ødeleggelsene har skjedd på steder som er mange nautiske mil fra den finske og estiske kysten.

Også det finske elkraftselskapet Fingrid melder at skadene ikke påvirker Finlands strømnett og at landet fortsatt ser ut til å få god tilførsel av elkraft gjennom vinteren.

Lekkasjen på gassrørledningen har oppstått i Finlands økonomiske sone, mens datakabelen har fått skader i Estlands økonomiske sone.

Estland har innledet en gransking av skadene på datakabelen, opplyste statsminister Kaja Kallas tirsdag kveld. Hun sa også at hun har snakket med både Stoltenberg og EU-toppene Ursula von der Leyen og Charles Michel.

– Vi diskuterte behovet og muligheten for å øke beskyttelsen av kritisk infrastruktur i Østersjøen, sa hun.

– Det er fortsatt uklart nøyaktig hva som har skjedd, og hvem som kan stå bak, sier han til NTB.

– Men vi vet jo at den undersjøiske infrastrukturen er utrolig viktig, både for å få fram energi og for kommunikasjon. Derfor har vi jo skjerpet årvåkenheten veldig, føyer han til.

Rørledningene var bygget for å frakte russisk gass til Tyskland, men var ikke i drift da de ble ødelagt.

Ukraina anklaget raskt Russland for å stå bak, mens vestlige land har unnlatt å peke mot noen navngitt stat.

Både svenske, danske og tyske myndigheter etterforsker fortsatt saken, men de har så langt holdt resultatene tett til brystet.

Samtidig har flere tyske medier meldt at tyske etterforskere har funnet en rekke tekniske bevis som tyder på at personer med forbindelse til Ukraina sto bak.

Den finske forskeren Henri Vanhanen ved Finlands utenrikspolitiske institutt mener det viktige spørsmålet er hvordan Nato kommer til å reagere hvis det står en statlig aktør bak skadene. Både Finland og Estland er medlemmer av Nato.

Tirsdag sa Finlands statsminister Petteri Orpo at gasslekkasjen trolig skyldtes en ekstern handling. Men han understreket at Finlands energiforsyning ikke er truet av lekkasjen, og at feilen i datakabelen ikke har en kritisk innvirkning på finske dataforbindelser.

Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) understreker at det er for tidlig å spekulere om hva som har skjedd.

For ett år siden ble gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 ødelagt i eksplosjoner utenfor den danske øya Bornholm.