Verden med klart krav til Iran: – Løslat fredsprisvinneren

Kriminalitet og rettsvesen: Mohammadi beskrives som en knalltøft aktivist. Journalisten og menneskerettsaktivisten har sittet fengslet siden 16. november 2021. Da ble blant annet nominasjonen av henne til Nobels fredspris brukt som argument for at hun jobbet for fiendtlige interesser.

Fredag er det igjen budskapet fra Iran etter at Nobelkomiteen tildelte henne fredsprisen for 2023.

Mohammadi får fredsprisen for sine «handlinger mot Irans nasjonale sikkerhet», slår det statlige nyhetsbyrået Fars fast.

Fra verdenssamfunnet er det et klart budskap til Iran etter kunngjørelsen i Oslo: Mohammadi må løslates og få komme til Norge for å motta fredsprisen. FN er blant organisasjonene som krever det.

– Jeg tror at hvis det internasjonale samfunnet legger et press på Iran, kan det være håp om at hun får komme til Oslo. Det vil være en tydelig symbolikk hvis stolen hennes blir stående tom, sier Prio-direktør Henrik Urdal til NTB.

– Det er et godt spørsmål. Nobelkomiteen er alltid opptatt av om prisene deres legger sten til byrden. Dette er en som har valgt å jobbe for menneskerettigheter vel vitende om at hun risikerer mye, sier Urdal.

Han – og flere – beskriver Mohammadi som en modig aktivist. Hun har ofret store deler av livet sitt for saken. Til sammen er hun dømt til 31 års fengsel og 154 piskeslag, poengterte Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

På spørsmål fra NTB om hvordan prisen kan påvirke Mohammadis sikkerhetssituasjon, sa Reiss-Andersen at det er umulig å forutse.

– Hun er allerede i fengsel. I tre tiår, siden hun var student, har hun levd et liv med en kalkulert risiko. Hun har besluttet at hun vil gjøre det rette uansett hva prisen er.

– Det var ganske sterkt. Det kom tårer, både på grunn av at det er vondt å tenke på hvordan folk som Mohammadi har det, men det er også gledelig å tenke på hvor mye dette kan betyr for dem som føler seg alene i kampen for likestilling og demokratiet, sier stortingspresidenten til NTB.

Han tror ikke at fredsprisvinneren selv vil få muligheten til å komme til Oslo i desember for å motta prisen.

– Det vil trolig ikke skje. I tillegg til å sitte i fengsel har hun jo også reiseforbud fra regimet. Jeg håper likevel at familien som er i eksil, har mulighet til å komme og motta prisen.

– Denne tildelingen er en anerkjennelse av alle som med stor personlig risiko står opp for frihet og kvinners rettigheter, sier Støre.

Fredsprisvinnerens ektemann, Taghi Rahmani, sier at fredsprisen bare vil styrke Mohammadi.

– Denne nobelprisen kommer til å gi mot til Narges’ kamp for menneskerettigheter, men enda viktigere, dette er faktisk en pris til kvinnen, livet og frihetsbevegelsen, sier ektemannen Taghi Rahmani i et intervju med Reuters.

Mohammadi har blant annet jobbet tett med ytringsfrihetsforkjemperne i Pen International.

Nossel sier at fredsprisen er svært fortjent.

– Dette kunne ikke ha vært mer fortjent og et mer tydelig budskap til Irans myndigheter om at bevegelsen Narges er del av, er inspirerende, kraftig og ustoppelig, sier Nossel.

– Narges er en som har ofret så mye og vært ut og inn av fengsel i hele sitt liv. Hun er atskilt fra ektemannen og barna. Stemmen hennes er viktig. Når verden forstår kampen hun kjemper, vil de stille seg bak henne, sier Pen America-sjefen.

Broren, som heter Hamidreza Mohammedi og bor i Oslo, sier det er vanskelig å tro at søsteren har vunnet prisen.

– Det har vært et veldig vanskelig år for alle i Iran. Narges har alltid vært foran i aktivisme og menneskerettighet, sier han også til kanalen.

– Det myndighetene kanskje ikke forstår, er at jo mer de fengsler oss, jo sterkere blir vi, skrev Mohammadi.

Mohammadi anklaget da Iran for å føre en politikk med vold mot kvinner.

– Men de vil ikke klare å skremme eller holde dem tilbake. Kvinner gir ikke opp, skrev fredsprisvinneren.

Flere spør seg om fredsprisen kan forverre sikkerhetssituasjonen til vinneren.

Den norske stortingspresidenten Masud Gharahkhani, som er fra Iran, gråt da han fikk høre om fredsprisen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gratulerer fredsprisvinneren for hennes kamp for rettigheter for kvinner.

– Myndighetene har ingen rett til å holde henne innesperret. Hvis de hadde forstått hva som ville bedre deres rykte internasjonalt, ville de ha satt henne fri og latt henne dra ut. Det er mitt budskap til dem, sier Suzanne Nossel, daglig leder for Pen America, til NTB.

Broren til fredsprisvinneren sier til TV 2 at søsteren alltid har vært langt fremme når det gjelder menneskerettigheter.

Fredsprisvinneren selv har foreløpig ikke kommentert prisen fra fengselet. Hun har vært aktiv bak murene og skrev i september en kronikk i The New York Times.

(©NTB)