Musikk som terapi for voldsutsatte barn i Haiti

Kriminalitet og rettsvesen: FNs sikkerhetsråd ga denne uka grønt lys til å sende en styrke for å bekjempe gjengvolden i Haiti. Landet har lenge slitt med en stadig mer lovløs situasjon, med brutale gjenger som kontrollerer hovedstaden Port-au-Prince og andre områder.

Voldtekt brukes som våpen, og snikskyttere er utplassert på hustak for å terrorisere lokalbefolkningen. Ifølge FN er det registrert minst 2800 drap mellom oktober 2022 og juni 2023, deriblant på 80 mindreårige.

Samtidig som det karibiske landet herjes av omfattende vold, står det midt oppe i en humanitær krise. Det anslås at 5,2 millioner haitiere trenger humanitær hjelp, 20 prosent flere enn i fjor.

Barn holdes stort sett innendørs for sikkerhets skyld. Foreldrene deres bekymrer seg for gjenger som rekrutterer barn helt ned til åtte år. For mange føles derfor Haiti som et helt håpløst sted.

– Det er veldig sjelden … at du kan gi litt fred i en slik galskap, i et slikt helvete, sier Ann Lee, administrerende direktør i Community Organized Relief Effort, som sponser programmet.

Elleve år gamle Woodberson holder den eldre stesøsteren godt i hånda mens de tråkler seg gjennom hovedstadens hissige trafikk og farlige områder kontrollert av gjenger. Han har én tanke i hodet: musikktimen med trommene!

Han forteller at musikken er veldig viktig for ham. – Jeg blir så stolt når jeg spiller, sier han.

– Å se sønnen min opptre gjør meg veldig glad, forteller faren hans, Jean Williams Seïde.

Over hele Port-au-Prince spiller hundrevis av barn som Woodberson instrumenter – alt fra perkusjon og piano til bassgitar – for å glemme volden og sulten rundt dem.

Programmets lærere og studenter bestemmer sammen hvilken musikk de skal spille. De velger alt fra kompa, reggae og rock til latinomusikk og afrikansk musikk. Haitiske musikktradisjoner spenner fra rara og kompa til mizik rasin, eller rootsmusikk.

– Musikk forvandler en, fastslår Mickelson Pierre. Han lærte å spille gitar gjennom programmet, og nå underviser han selv i det.

Musikk er noe spesielt – det gir fred i sinnet, sier han.

Det bekrefter 17 år gamle Ester Ceus.

– Når jeg spiller piano, kommer jeg inn i en stemning som jeg ikke visste at jeg hadde i meg, sier Ester. – Musikk får meg til å slappe av.

Woodberson er den første som møter opp til timen, og stepper ofte inn som vikar når læreren hans må ta en telefon eller kommer for sent på grunn av veisperringer eller gjengkamper.

Jean Williams Seïde forteller at sønnen gjerne vil ha sitt eget trommesett, men at familien ikke har råd til å kjøpe det.

– Bandittene tok huset og etterlot meg ingenting, forteller han. Familien måtte ty til en kirke for å få husly. De har sovet på kirkegulvet i flere måneder.

Han jobber som postbud, og kona hans, Nelise Chadic Seïde, vasker tøy for folk, men likevel sliter de med å få endene til å møtes. De har ikke råd til tre måltider mat om dagen, eller til behandling til Nelise som er syk. Likevel er de heldigstilte, de klarer å skaffe mat hver dag.

– Gud lar oss aldri gå en dag uten mat, forteller de.

Og nå er sønnen medlem av et band som heter Håp. Det er et lyspunkt i hverdagen.

– Disse skolene er ofte livlinen for barn. Det gir dem annet å tenke på enn vold og nedstenginger, det er en gave, fastslår Lee.

Men det finnes enkelte lyspunkter. Den amerikanske ikke-kommersielle organisasjonen Music Heals International startet i 2014 et program for barn og ungdom i Port-au-Prince. Fra starten med 60 barn har tilbudet vokst og omfatter i dag 400 barn og ungdommer, som holder til på åtte skoler i byen.

Mange av barna møter opp to ganger i uken for å spille. Utenfor lokalene høres ofte skyting og kamper.

Programmet har ikke instrumenter til alle som kommer. Lærer Raymond Jules Josue ber derfor barna øve ved å bruke hendene til å dunke takten på kroppen mens de venter på sin tur til trommene.

(©NTB)