«Fattige» toppidrettsutøvere vil inn i statsbudsjettet: – Nå er det nok
Norske toppidrettsutøvere roper varsku om lave stipender og trang økonomi. De frykter at barn og talenter forsvinner fra idretten om politikerne ikke tar grep.
Politikk: – Per nå lever cirka 50 prosent av våre toppidrettsutøvere under EUs fattigdomsgrense.
Det sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai, som er glødende opptatt av at rammevilkårene for norske toppidrettsutøvere må bli bedre. Samme uke som forslaget til statsbudsjett for 2024 legges fram, kommer hun med en oppfordring til norske politikere:
– Det er helt nødvendig å bedre rammevilkårene for utøverne våre. De har ikke fått en «lønnsjustering» på 13 år. Vi ønsker at dette skal prioriteres i statsbudsjettet, sier Al-Samarai til NTB og legger til:
– Vi er ikke nødvendigvis optimistiske foran statsbudsjettet i 2024, men vi føler at vi må snakke om denne saken, vi må snakke høyere, og dette må bli tatt på alvor. Vi er en stor kultursektor, vi også. Vi bidrar til noen av de mest fantastiske TV-øyeblikkene, og vi gir barn, unge og voksne håp og drømmer.
Norske topputøvere på stipend fra Olympiatoppen har ikke fått justert sitt årsbeløp siden 2010. Dermed er det fortsatt 120.000 kroner i A-stipend og 70.000 kroner i B-stipend som gjelder.
– Omgjort til dagens kroner er det første A-stipendet mitt fra 2011 nå verdt 74.000 kroner. Så det jeg får i år, tilsvarer et B-stipend i 2011, forteller roeren Kjetil Borch.
– Jeg mener løsningen er å øke stipendene. Men det er flere og flere utøvere som får stipend, og da kan ikke Olympiatoppen øke dem, for den budsjettposten vokser bare uten at bevilgningene til Olympiatoppen økes nevneverdig. Vi ønsker å få utøverstipendene over på statsbudsjett, ellers blir vi bare gående i den samme søla. Og nå er det nok! utbryter han.
– Under koronapandemien fikk OL-kandidater bevilget 100.000 kroner hver gjennom Kulturdepartementet, fordi det var krise. Det var ingenting mot situasjonen vi står i nå. Det var selvsagt en krise, men det var ikke slik at sponsorer trakk seg. Nå har sponsorene fallende inntekter og økte utgifter, og det går bare én vei.
– Når staten ikke tar grep og hjelper idretten med mer enn 1,6 prosent økning i en tolvmånedersperiode som uten sidestykke har vært økonomisk grotesk, så synes jeg at de ikke tar ansvar. Jeg betrakter dette som mye mer alvorlig enn korona, for vi visste at koronaen kom til å gå over og at det var en vaksine på vei. Det finnes en vaksine mot dagens problemstilling i idretten, men det vises ingen politisk vilje til å starte på den, sier Borch, som også sitter i Norges idrettsforbunds utøverkomité.
– Samfunnet er i en konstant konkurranse mellom idrett og utenomsportslige ting. Og det kan være så mangt. Jeg mener du kan takke norsk idrett for lavere kriminalitetstall, det er jeg helt overbevist om. Idretten er en helt essensiell samfunnsfunksjon for å sørge for at unge med mye energi opplever mestring og har det sosialt utenfor skoletid. Så hvilken retning vi skal ta som nasjon, avhenger av hvilken prioritet vi gir både barne-, bredde- og toppidrett, mener roeren.
– Vi ser allerede at det er færre jenter som tør å satse på fotball. Du har også utdanningsløpet som de fleste steder ikke tilpasses for utøverne. Så det er flere ting som gjør at risikoen er så stor. Jeg tror flere i framtiden vil velge det sikre. Det blir ikke mer penger, og da blir risikoen bare større, sier idrettspresident Al-Samarai.
– Jeg er akkurat ferdig med en master i matte. Nå jobber jeg også én dag i uka, og så tar jeg noen ekstrafag for å kunne spe på med litt penger fra Lånekassen. Det går rundt økonomisk, men det er jo fordi jeg har både studielån og deltidsjobb. Jeg har vært mye stresset på grunn av økonomi, sier den OL-klare padleren Anna Sletsjøe.
En typisk dag for henne innebærer to treningsøkter og studie eller jobb innimellom. Sletsjøe får støtte av curlingspiller Mille Haslev Nordbye.
– Det er ikke så mye å skryte av, nei. Jeg er avhengig av å studere fulltid for å få det til å gå opp, i tillegg til jobb og støtte hjemmefra, sier Nordbye.
Al-Samarai ber altså om at stipendordningen for toppidrettsutøverne skal flyttes over til statsbudsjettet og ikke tildeles fra tippemidlene som i dag.
Borch driver med en idrett der markedsinntektene ikke er store. Han forteller om en vanskeligere situasjon enn noen gang, blant annet på grunn av dyrtid og svak kronekurs.
Han frykter for rekrutteringen som en konsekvens av den trange økonomien.
Borch er langt fra den eneste utøveren som er frustrert over dagens situasjon. I idretter som ikke tilgodeses med millionene man har i fotball, golf og tennis, forteller flere om en vrien jobb for å få endene til å møtes.
(©NTB)