Kraftig økning i legemiddelutgiftene i Norge

Medisin og helse: Det er Folkehelseinstituttets publikasjon om legemiddelforbruket i Norge som viser utviklingen i forbruket og kostnadene, målt etter apotekenes innkjøpspris, de siste fire årene.

– I 2022 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 25,6 milliarder kroner – en økning på 2,8 prosent fra året før, skriver FHI i rapporten.

Med en økende befolkning, og en økende andel eldre, er det ventet at utgiftene til legemidler øker, men FHI skriver at kostnadene har økt mer enn legemiddelbruken.

– Totalsalget i definerte døgndoser (DDD) økte med 15 prosent, mens kostnader økte med 34 prosent.

Oversikten fra FHI viser at utgiftene til vaksiner gjorde et byks i 2021 som følge av koronapandemien – og fortsatte å holde seg høy inn i 2022. Også utgifter knyttet til nye kostbare blodsukkersenkende legemidler har skutt i været de to siste årene.

Oversikten viser også at omsetningen av veterinærmedisin, som i 2022 utgjorde 1,9 milliarder kroner, økte med 9,4 prosent fra året før. Av dette utgjorde medisiner knyttet til lakseoppdrett 70 prosent.

– Disse tallene er ikke egnet til å beskrive utviklingen i legemiddelkostnader i Norge. I rapporten er ikke rabatter fra offentlige legemiddelinnkjøp beregnet, noe også FHI påpeker i rapporten, sier administrerende direktør Leif Rune Skymoen i LMI til NTB.

– Rapporten baseres på det som betegnes som apotekenes innkjøpspris. For mange legemidler, spesielt de med høyest pris, er denne verdien veldig langt fra den reelle kostnaden for helsevesenet. Det skyldes at den ikke fanger opp rabatter. Denne fremstillingen skaper dermed et feil inntrykk av utviklingen, fortsetter Skymoen.

Det er særlig medisiner knyttet til kreftbehandling og såkalte immunmodulerende legemidler, som på ulikt vis styrker eller undertrykker kroppens eget immunforsvar, som utgjorde hele 22 prosent av kostnadene til medisin brukt på mennesker.

Foreningen Legemiddelindustrien (LMI) mener imidlertid tallene i rapporten er upresise.

(©NTB)