Armenia ber Sikkerhetsrådet stanse Aserbajdsjans angrep

Krig og konflikter: – Det trengs tydelige skritt for å få slutt på aserbajdsjansk aggresjon, heter det i en uttalelse fra utenriksdepartementet i Jerevan.

Armenias statsminister Nikol Pasjinjan har innkalt til krisemøte i landets nasjonale sikkerhetsråd etter at Aserbajdsjan i morgentimene tirsdag gikk til angrep mot flere byer i Nagorno-Karabakh, blant dem Stepanakert.

Enklaven er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men flertallet av innbyggerne er etniske armenere, og armenske separatister har siden Sovjetunionens fall kontrollert deler av området.

Dette avviser Armenia, som kaller det et oppdiktet aserbajdsjansk påskudd for å erobre områder.

Aserbajdsjan har de siste månedene blokkert den såkalte Lacin-korridoren, som er Armenias eneste tilgang til Nagorno-Karabakh. Den humanitære situasjonen der er derfor svært kritisk.

FNs øverste domstol har pålagt Aserbajdsjan å gjenåpne korridoren.

– Rettighetene og sikkerheten til sivile av armensk opphav i Karabakh-regionen blir sikret under grunnloven og Aserbajdsjans internasjonale forpliktelser, skriver presidentens utenrikspolitiske rådgiver Hikmet Hajiyev i en uttalelse i sosiale medier.

Så langt er det meldt om at minst fem mennesker e drept og over 80 såret som følge av kamphandlingene. Tirsdag ettermiddag meldte den armenske militsen i området at skuddvekslingen hadde avtatt betraktelig.

– Vi er dypt bekymret over den kraftige opptrappingen av situasjonen i Nagorno-Karabakh, sier det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova.

Ifølge president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov er Russland i kontakt med Aserbajdsjan og Armenia i et forsøk på å løse konflikten og sørge for sikkerhet for sivilbefolkningen i området.

– Dette er ikke i samsvar med virkeligheten, sier det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova.

– Informasjonen ble kommunisert noen få minutter før utbruddet av fiendtligheter, sier hun.

Aserbajdsjan hevder også at det utelukkende er legitime militære mål som angripes, og at hensikten er å «avvæpne enheter fra Armenias væpnede styrker og sørge for at de trekker seg tilbake fra våre territorier».

– Aserbajdsjan har startet et massivt artilleriangrep mot Nagorno-Karabakh, rettet mot byer og sivile i stor skala, hevder han i sosiale medier.

Samtidig opplyser separatistmyndighetene at Aserbajdsjan angriper med raketter og artilleri langs hele frontlinjen rundt Nagorno-Karabakh. Bilder lagt ut av nyhetsbyrået AP tirsdag ettermiddag, viser en ødelagt boligblokk i regionens største by, Stepanakert.

I 2020 brøt det på nytt ut krig mellom Aserbajdsjan og separatister støttet av Armenia. Krigen varte i halvannen måned og endte med seier til Aserbajdsjan, som gjenerobret deler av Nagorno-Karabakh.

Krigen endte med våpenhvile, og Russland har siden hatt en fredsstyrke på rundt 2000 soldater i området. Armenia anklager styrken for å gjøre for lite for å stanse aserbajdsjansk aggresjon.

Aserbajdsjans regjering krever på sin side at de armenske separatistmyndighetene i Nagorno-Karabakh må oppløses.

Mandag ble det meldt at seks aserbajdsjanere var drept i en landmineeksplosjon i Nagorno-Karabakh. Disse opplysningene er ikke bekreftet fra uavhengig hold.

Armenia holder for tiden en militærøvelse med USA, selv om landet tradisjonelt har vært alliert med Russland. Øvelsen skal etter planen vare fram til onsdag.

En talsperson for USAs kommando i Europa og Afrika (EUCOM) opplyste i forrige uke at 85 amerikanske soldater skulle trene sammen med 175 armenske soldater i denne perioden.

Aserbajdsjan kaller offensiven en «antiterroroperasjon» og anklager Armenia for provokasjoner og brudd på våpenhvilen som er innført.

Myndighetene i Baku hevder de forplikter seg til å ivareta sikkerheten til sivile armenere i Nagorno-Karabakh.

USA, Russland, EU og Frankrike fordømmer alle Aserbajdsjans angrep i Nagorno-Karabakh og maner til dialog mellom partene.

Ifølge Aserbajdsjans forsvarsdepartement ble ledelsen for Russlands fredsbevarende styrke og det tyrkisk-russiske overvåkingssenteret informert på forhånd om militæroffensiven. Dette avvises i Moskva.

At bare militære mål angripes, avvises av Ruben Vardanyan, en milliardær som inntil i februar hadde en viktig rolle i den armenske administrasjonen i Nagorno-Karabakh.

Armenia og Aserbajdsjan har tidligere utkjempet to kriger om Nagorno-Karabakh, den første i 1991 da rundt 30.000 mennesker ble drept og over 1 million ble drevet på flukt.

Aserbajdsjan hevdet tidligere i september at aserbajdsjanske soldater var blitt beskutt av armenske soldater i grenseområdet.