Svenskekongen ble populær – mot alle odds

Kuriosa og kjendiser: Da han ble kong Carl Gustaf for 50 år siden, var det i lengre tid stilt spørsmål ved monarkiets legitimitet og levedyktighet. Forfatter og historiker Dick Harrison beskriver monarkiet som inne i en bølgedal, etter at Torekov-kommisjonen i 1971 slo fast at statssjefen skal være et symbol for nasjonen uten formell makt.

Monarkiet overlevde og den populære forgjengeren, kong Gustaf VI Adolf, rakk å passere 90 år før han døde på Helsingborgs sykehus den 15. september 1973. Kronprins Carl Gustaf var 27 år og hadde bak seg sju år på internatskolen Sigtunastiftelsens Humanistiska Läroverk, en sjøoffisersgrad og studier i sosiologi, statsvitenskap og økonomi – uten å måtte avlegge noen eksamener – ved Uppsala universitet.

– Kongen var ikke særlig populær da han tiltrådte. Radikaliseringen på sekstitallet slo over på syttitallet, og han var en oppkomling uten stort akademisk talent, han hadde ingen gode karakterer og ingen virkelig sterk intellektuell hobby. Han hadde ganske mange odds mot seg på feil tidspunkt, sier Harrison til TT.

Knapt ni måneder senere omkom kronprinsen i en flyulykke ved Kastrup i København i januar 1947. Alle om bord, 16 passasjerer og mannskap på seks, døde. Enkekronprinsessen Sibylla, som etter krigen ble omtalt som «tyskeren på slottet», ble alene med den nye kronprinsen, Carl Gustaf, og prinsessene Margaretha, Birgitta, Désirée og Christina.

Daværende statsminister Tage Erlander (S) skrev i sine dagboknotater dagene etter dødsfallet at hendelsen ble sett på som noe som på sikt kunne føre til slutten på monarkiet i Sverige. Det var usikkert om daværende kronprins Gustaf VI Adolf ville leve lenge nok til at barnebarnet, som bare var ni måneder gammelt, kunne bli myndig.

Etter hvert vokste de republikanske strømningene i befolkningen, og som singel står den nye, unge kongen veldig alene.

Opprinnelig fra Tyskland, vokste Sommerlath opp i Brasil og var i så måte et befriende ubeskrevet blad. De fikk tre barn – kronprinsesse Victoria, prins Carl Philip og prinsesse Madeleine. Alle har valgt ektefeller fra allmennheten, og særlig kronprinsessen er populær blant folket.

Svenskekongen selv ble en periode kalt republikanernes beste venn, etter utroskapsrykter, mange avsløringer, uheldige uttalelser og påfølgende lite troverdige bortforklaringer.

I 2010 kom boken «Carl XVI Gustaf – Den motvillige monarken», som beskriver kongens uoffisielle liv, inkludert utroskap og besøk på strippeklubber.

I mars i år kom dokumentarserien «Svenskekongens to ansikter». Det svenske kongeparets foreldre vies mye oppmerksomhet, ikke minst deres nære bånd til nazistene i Tyskland før og under andre verdenskrig.

For selv om Sverige var nøytralt, noe Norge støttet, var det forventet en velvillighet mot Norge. I stedet framsto svenskene som mer hjelpsomme mot tyskerne, ved å tillate transitt av tyske tropper på vei til og fra Norge.

Det var allerede kjent at kong Gustav V og det unge kronprinsparet – med tyske Sibylla – var positive til tyskerne.

Det skal både kong Haakon og kronprins Olav ha hatt problemer med. Kronprinsesse Märtha var niesen til Sveriges kong Gustav V.

– Jo forholdet var anstrengt, men gradvis skjedde det et stemningsskifte, og nå er jo selvfølgelig dette ikke noe problem lenger, sa kong Harald til Aftenposten i 2005.

– Jeg vil påstå at Sverige og Norge er verdens beste naboer, sa kronprins Haakon da han og kronprinsesse Mette-Marit var på offisiell reise til Sverige i mai 2022. I omtalen på det norske kongehusets nettside slås det fast at det er nære bånd mellom det norske og det svenske kongehuset.

Dessuten er den norske og svenske kongefamilien greiner på samme slektstre, selv om kong Harald og kong Carl Gustaf er et stykke unna i slekt. Når kong Carl Gustaf bærer uniform, har han fem medaljer på brystet. Tre av dem har rødt ordensbånd. De er til minne om de norske kongene kong Haakon VII, kong Olav V og kong Harald V. Den siste minnemedaljen ble innstiftet i anledning kong Haralds 25-årsjubileum som Norges konge 17. januar 2016.

Informasjonssekretær Ulrika Näsholm ved det svenske hoffet forklarte i 2013 for Nettavisen at kong Carl Gustaf har valgt å bare bære kongelige minnemedaljer, ingen ordenstegn.

– H.M. Kongen har valgt disse sannsynligvis fordi han verdsetter relasjonene til det norske kongehuset, uttalte Näsholm.

Kongen fikk imidlertid mye ros etter talen under en minneseremoni i januar 2005 for ofrene for tsunamikatastrofen.

– Mange barn har mistet en eller begge foreldrene. Jeg tror jeg vet hva det betyr. Jeg har selv vært et slikt barn. Sammenlignet med mange andre barn hadde jeg det nok bra, men for et barn er en tapt forelder alltid uerstattelig, sa kongen i det som ble omtalt som «uvanlig åpent».

– Det var en sympatisk tale, og her fungerte plutselig kongen som en samlende landsfar, sier Dick Harrison.

Han konkluderer med at kongen sitter trygt på tronen, selv om kronprinsesse Victoria er mest populær. I denne jobben er det nemlig en fordel med noen år på baken.

– Gamle monarker får også respekt i kraft av sin alder, sin erfaring og ved å «alltid ha vært der», sier Harrison.

Carl Gustaf Folke Hubertus var en etterlengtet prins, i kjølvannet av fire søstre uten rett på tronen, da han ble født 30. april 1946. Foreldrene var opprinnelig tyske prinsesse Sibylla (38) og svenske kronprins Gustaf Adolf, som akkurat var blitt 40 år.

Uten at folk er klar over det har imidlertid kongen funnet sin utkårede, en vertinne fra OL i München i 1972. Kongen har tatt som valgspråk «For Sverige – i tiden» for å signalisere en modernisering av kongehuset. 12. mars 1976 blir forlovelsen med Silvia Sommerlath gjort kjent, og juni samme året gifter de seg i Storkyrkan. Det er første gang en ikke-kongelig person blir dronning i Sverige siden 1568.

Den ferske svenskekongen besøkte kong Olav og daværende kronprinsfamilie i Norge i 1974. Men ifølge et intervju med kong Harald i Aftenposten i 2005 kom kong Olav aldri over Sveriges svik i aprildagene i 1940.

Norge og Sverige har lang felles grense, felles historie og nært økonomisk samarbeid. Det er mye å tjene på å gå overens.

I 2003 ønsket 68 prosent av svenskene å beholde monarkiet i Sverige, mens 15 prosent ville avskaffe det. I 2009 var de tilsvarende tallene 56 prosent for og 22 prosent mot monarkiet. Ifølge en undersøkelse fra SOM-instituttet i fjor, vi nå 54 prosent av beholde kongehuset, mens 20 er imot. Andelen som ikke har noen mening, er på hele 26 prosent.

(©NTB)