Biden feirer 60-årsjubileet for Marsjen mot Washington

Kriminalitet og rettsvesen: Det var 28. august 1963 at Martin Luther King holdt sin berømte «I Have a Dream»-tale foran 250.000 mennesker som var møtt fram ved Lincoln Memorial på The Mall i sentrum av Washington for å protestere mot rasediskriminering og mangel på rettigheter.

Marsjen med det offisielle navnet Marsj mot Washington for arbeid og frihet regnes fortsatt for å være en av de største og mest epokegjørende protestene i amerikansk historie.

Marsjen bidro sterkt til at Kongressen vedtok viktig lovgivning om borgerrettigheter og stemmerettigheter i årene etterpå. King selv ble drept i et attentat i Tennessee i april 1968.

Biden skal senere tale på en mottakelse for å markere 60-årsdagen for opprettelsen av Lawyers’ Committee for Civil Rights Under Law, en partinøytral organisasjon som ble stiftet på Kennedys oppfordring for å jobbe for borgerrettighetene.

Svarte borgerrettighetsledere og en multietnisk koalisjon av allierte fra flere kirkesamfunn holder samme dag et bønnemøte i Washington for å minnes marsjen.

Biden og Harris, som er på vei inn i valgkampen foran neste års presidentvalg, er fast bestemt på å jobbe for å realisere Kings drøm om like muligheter for alle amerikanere. Harris er selv den første svarte kvinnen som er blitt visepresident i USA.

Biden har utstedt presidentordrer om å fremme rasemessig likhet i hele statsadministrasjonen og om å utvide stemmeretten, men lovgivning om stemmerett er foreløpig blokkert i Kongressen.

Drapet ble en utløsende faktor for den brede borgerrettighetsbevegelsen som tok opp kampen, særlig i sørstatene, utover på 50- og 60-tallet.

Harris legger ikke bånd på seg når hun fordømmer det hun kaller ekstremister som forsøker å omskrive afroamerikansk historie, inkludert Floridas skolestyre som nylig godkjente et revidert pensum på grunnlag av lovgivning den republikanske guvernøren Ron DeSantis har innført.

Det nye pensumet inkluderer påstander om at svarte hadde fordel av slaveriet på grunn av kunnskaper de fikk mens de var slaver.

De peker også på at han har utnevnt en rekke svarte kvinner til føderale dommere, blant dem høyesterettsdommer Ketanji Brown Jackson, den første svarte kvinnen i USAs høyesterett.

Det hvite hus trekker også fram at Biden har sørget for 7 milliarder dollar til USAs nettverk av historiske svarte universiteter og hans forsøk på å få ettergitt milliarder av dollar i studielån.

Biden og Harris starter feiringen mandag morgen med et møte med familien til King, nøyaktig 60 år etter et møte daværende president John F. Kennedy hadde med King om morgenen før marsjen.

Markeringen av Marsjen mot Washington finner sted i en vanskelig tid i amerikansk historie på grunn av undergraving av stemmeretten over hele landet, høyesteretts kjennelse mot kvotering på etnisk grunnlag i universiteter og økende hat og trusler mot svarte og andre etniske minoriteter, jøder og LHBTQ-folk.

Biden har også nylig bestemt at det skal innvies et monument for å hedre Emmett Till og hans mor Marnie Till-Mobley. Till er den svarte tenåringen fra Chicago som ble torturert og drept i 1955 etter at han ble beskyldt for å ha plystret på en hvit kvinne i Mississippi.

Det hvite hus påpeker at svarte amerikanere har stor fordel av Bidens økonomiske politikk, inkludert den rekordlave arbeidsløsheten.

(©NTB)