Avgangselevenes grunnskolepoeng falt til 42,4

Utdanning: Nedgangen skyldes både at eksamenskarakterene inngår i beregningen igjen og en svak nedgang i standpunktkarakterene. Tallene viser at elevene i snitt hadde 42,4 grunnskolepoeng, er en nedgang fra 43,4 grunnskolepoeng fra i fjor, skriver Utdanningsdirektoratet.

Årets avgangselever har i snitt 0,4 grunnskolepoeng mer enn 2019-kullet – altså før koronapandemien. Økningen er i tråd med utviklingen de siste årene, hvor grunnskolepoengene har økt jevnt.

På grunn av koronapandemien ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst våren 2020, 2021 og 2022. Dermed er 2022–2023 første skoleåret med eksamener siden skoleåret 2018–2019. Grunnskolepoengene har i mellomtiden blitt beregnet uten eksamenskarakterer.

Størst forskjell er det i kunst og håndverk, der jentene i snitt har 0,7 karakterpoeng mer enn guttene.

Jentene har også fire grunnskolepoeng mer enn guttene – men forskjellen er noe mindre enn den har vært de siste åtte årene, hvor den har variert mellom 4,3 og 4,6.

Også til skriftlig og muntlig eksamen får jentene i snitt høyere karakterer enn guttene i de ulike fagene.

I Vestland og Rogaland er karaktersnittet litt høyere enn landsgjennomsnittet, og i Viken er snittet likt med snittet. I de resterende fylkene er karaktersnittet lavere enn landsgjennomsnittet.

Blant de tolv fagene med flest elever har elevene høyest standpunktkarakter i kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk og musikk.

Gjennomsnittskarakteren er høyest i kroppsøving, med 4,7, og lavest i matematikk, med 3,7.

Tallene viser at jentene i snitt har høyere karakterer enn guttene i de fleste fag – kun i kroppsøving har gutter i snitt høyere standpunktkarakter enn jentene. Her har guttene i snitt 4,8, som er 0,1 karakterpoeng høyere enn jentenes.

Det er i Oslo at elevene har det høyeste karaktersnittet – med 2,2 poeng mer enn landsgjennomsnittet.