SV vil utvide retten til å utsette nedbetaling på studielånet
Økt rente på studielån kan ramme folk som sliter tungt med økte utgifter, hardt. Finansministeren må utvide retten til å utsette nedbetalingen, krever SV.
Politikk: – Antallet som sliter med å betale studielånet er økende og da bør vi gjøre som under pandemien og gi alle som trenger det flere utsettelser, sier stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland for SV til NTB.
Han frykter at mange skal få for store betalingsproblemer når økte utgifter til studielån kommer på toppen av alle de andre kostnadsøkningene det siste året. Ved å utvide adgangen til å utsette betalingene på studielånet, kan regjeringen komme de som allerede sliter tungt, til unnsetning, mener han.
– Noen ekstra måneder med betalingsfritak kan bli avgjørende for om du får hodet over vannet eller om en regning går til inkasso og du låses i en gjeldsspiral, mener SV-representanten.
I dag kan man utsette betaling inntil 36 ganger – tilsvarende tre år.
Nå sender han et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) for å høre om han vil utvide adgangen til betalingsutsettelse.
– Det kan være noen få hundrelapper som knekker et månedsbudsjett som er på bristepunktet. Da er det for dumt om det er studielånet som dråpen som får begeret til å renne over, sier Unneland.
Om tre uker øker Lånekassen rentene på studielån nok en gang – i tråd med renteutviklingen i samfunnet for øvrig. Det medfører at den flytende renta og treårig fastrente heves til det høyeste nivået siden tiden rundt finanskrisen i 2008 og 2009.
Vi må tilbake til oktober 2008 får å finne høyere treårsrente og til mai 2011 for tiårsrenten.
Fastrentene vil fra 1. september være:
* 4,879 prosent for tre års bindingstid (øker med 0,613 prosentpoeng)
* 4,755 prosent for fem års bindingstid (øker med 0,595 prosentpoeng)
* 4,583 prosent for ti års bindingstid (øker med 0,442 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er markedsstyrte, og blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet.
I tillegg velger stadig flere å benytte seg av muligheten til å utsette betalingen.
– Samlet sett sier dette oss at flere har betalingsproblemer, og det er vanskelige økonomiske tider for mange. Det er en utvikling vi følger med på, sier administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen.
I årets seks første måneder ble 11.200 studielån sagt opp, mot 8.800 i samme periode i fjor. Det er en økning på 27 prosent. Hvis lånet blir oppsagt og overført til inkasso, vil det bli lagt til forsinkelsesrenter på hele gjelden.
I 2022 ble 1,4 millioner Lånekasse-regninger utsatt, mot 832.000 i hele 2019, det siste året før pandemien. Så langt i år er 1,1 millioner Lånekasse-regninger utsatt. Dette er det høyeste noen gang, og omtrent 24.000 flere enn på samme tid i fjor.
– Nå er det mange som sliter med å betale regningene og da må vi snu alle steiner for å se om man kan lette den økonomiske byrden, sier Unneland.
Unneland poengterer at regjeringen under pandemien vedtok at alle som trengte det, kunne utsette sin innbetaling i koronalovens virkeperiode, uten at de brukte av kvoten på 36 måneder.
Den flytende renta blir hevet fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået siden april 2009.
Lånekassen opplever allerede nå at flere kunder har problemer med å betale regningene sine. Antall purringer øker, og flere får lånet oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral.
– Studielånet er et lån med gunstige betingelser, men det kan bli dyrt om du ikke betaler tilbake. Vi ser at en god del av de som får lånet oppsagt, ikke har brukt opp utsettelsene sine. Gå inn på nettsidene våre, og se hvilke muligheter som finnes om du har problemer med å betale. Det er viktig å unngå at regningene går til inkasso, sier Moen.
(©NTB)