Nesten 20 prosent færre har fått tilbud om lærerutdanning enn i fjor
Det er 18,2 prosent færre søkere med lærerutdanning som førstevalg, som har kommet inn på studiet sammenlignet med i fjor, viser tall fra Samordna opptak.
Politikk: Lærerutdanning er utdanningsområdet med størst prosentvis nedgang sammenlignet med fjoråret i opptaket til høyere utdanning.
– Selv om det totalt sett er mange som ønsker å bli lærer, ser vi at nedgangen i antallet tilbudte studieplasser fortsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå lavere interesse for lærerutdanningene, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Til sammen var det 21,1 prosent færre som hadde lærerutdanning som førstevalg i år.
I år har 8000 søkere fått tilbud om plass på et lærerstudium, mot nesten 9800 i fjor. Antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning, har gått ned over 30 prosent på tre år.
Utdanningsforbundet synes tallene er nedslående.
– Det trengs flere lærere både i barnehagen og skolen for å unngå at lærerkrisen blir verre, og vi trenger lærere som faktisk har lærerutdanning. Det fortjener barn og elever, sier forbundsleder Steffen Handal.
– Dette er en trist dag for alle som brenner for læreryrket, og for norske barnehager og skoler. Nå må regjeringen ta tak i problemet, sier leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Kaspara Halkjelsvik.
Tidligere i år ga Stortinget regjeringen marsjordre om å få på plass en ny strategi for rekruttering av lærere. Høyre forventer at regjeringen følger opp dette sporenstreks.
– Tomme studieplasser blir raskt til tomme lærerstillinger i skolen når nesten 10 prosent av lærerne i skolen er over 60 år. Vi må få interessen for læreryrket opp igjen til rekordnivåene under Solberg-regjeringen, sier Kari-Anne Jønnes, Høyres talsperson for høyere utdanning og forskning.
– I tillegg mener jeg vi må være flinkere til å fremheve de positive fordelene med læreryrket: Startlønnen for lærere er høyere enn mange tror, og det finnes flere gunstige ordninger for sletting av studielån tidlig i yrkeskarrieren, sier Aps utdanningspolitiske talsperson Elise Waagen.
Venstre mener mye av problemet handler om at lærere har fått større ansvar og arbeidsbelastning.
– Lærerne har stått i en ekstraordinær situasjon de siste årene, med koronanedstengninger og langvarig streik. Mange elever har mistet mye læring og fellesskap, det har ført til mindre motivasjon og dårligere psykisk helse. Vi kan ikke forvente at ekstrautfordringene elevene har fått, bare er opp til læreren å løse. Men slik er det. Regjeringen overlater ansvaret til læreren og kommunen, uten å sette av pengene som trengs for å gi dem ekstra støtte og oppfølging, sier Alfred Bjørlo i Venstre.
– Sammenlignet med tidligere år er en større andel av årets søkere kvalifisert for opptak og har fått et tilbud, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.
– Men vi er likevel svært bekymret over at det fortsatt er for få som har søkt seg til lærerutdanningene. Vi må konstatere at det er gitt færre tilbud om studieplass i år enn i fjor, selv om antallet studieplasser er stabilt. Sammen med sektoren ser vi på tiltak rundt hvordan lærerutdanningen kan bli enda mer attraktiv framover.
Regjeringen må ta grep, mener forbundets studentorganisasjon.
I en pressemelding skriver ikke Arbeiderpartiet hva som er status på strategiarbeidet, men de fremhever at lærere må være en del av prosessen.
Ifølge Kunnskapsdepartementet er det sendt ut flere tilbud i lærerutdanningene enn de første søkertallene skulle tilsi.
(©NTB)