Nordmenn blir stadig mer positive til innvandrere
Nye tall fra SSB viser at 87 prosent er enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Stadig flere er også positive til flyktninger.
Utdanning: I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kartlegges befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter.
– De fleste er komfortabel med å få en innvandrer som hjemmehjelp, lege, nær kollega eller som svigersønn eller -datter, heter det i rapporten.
– Vi ser en særlig klar sammenheng mellom holdninger og graden av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå. De som har høyere utdanning, er gjennomgående mer positive enn de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Kvinner er dessuten ofte mer positive enn menn, og unge har mer innvandrervennlige holdninger enn eldre, kommer det fram i rapporten.
Det er også et skille mellom by og land i undersøkelsen. De som bor i tettbygde strøk, har ofte mer positive holdninger til innvandrere enn de som bor i spredtbygde strøk. Dette kan sees i sammenheng med at «urbane» folk ofte har høyere utdanning og mer kontakt med innvandrere enn «rurale» folk.
– Det siste året kan krigen i Ukraina og strømmen av flyktninger herfra ha spilt en rolle. Nordmenn har tendert til å stille seg mer positive til å ta imot flyktninger etter krigsutbruddet, skriver SSB.
Flere i landet er også mer positivt innstilt til kulturelt mangfold, og færre mener at det burde være et mål for innvandrere å bli så like nordmenn som mulig. Færre ser også på innvandrere som en kilde til utrygghet.
Samtidig som holdningene blir mer positive, ser vi også at flere har kontakt med innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive erfaringer med dette. Arbeidsplassen er den vanligste kontaktarenaen.
Den generelle trenden er tydelig. Tidlig på 2000-tallet svarte kun 5 prosent at de mente det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. I dag mener 22 prosent dette. I 2003 mente 56 prosent at det burde bli vanskeligere å få opphold i Norge, og 37 prosent mente at det burde være som i dag. 20 år senere er disse tallene på henholdsvis 9 og 58 prosent.
(©NTB)
