Riksrevisjonen: Dårlig veistandard medvirker til rundt 30 dødsulykker årlig

Økonomi og næringsliv: – Det er et høyt tall – for høyt. I 2021 utgjorde det rundt 30 prosent av alle dødsulykker, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

Det er alvorlig og uakseptabelt at tilstanden på veiene medvirker til dødsulykker hvert år, mener han.

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan veimyndighetene i perioden fra 2015 til 2021 har lagt til rette for at drift og vedlikehold av veinettet utføres effektivt og med god kvalitet.

Det til tross for at bevilgningene til drift og vedlikehold har økt med 2 milliarder kroner etter prisjustering – rundt 10 prosent – de siste to årene:

* Kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig uten at dette har gitt tryggere, mer framkommelige, eller mer miljøvennlige veier.

* Statens vegvesen har ikke styrt arbeidet med drift og vedlikehold godt nok og har fulgt det opp for dårlig.

* Samferdselsdepartementet har ikke sikret seg god nok informasjon om resultatene av arbeidet med drift og vedlikehold på riks- og fylkesvei.

Der en entreprenør før reformen inngikk én kontrakt om vinterdrift og klipping av grøntområder langs både riks- og fylkesveiene, har regionreformen ført til at den samme entreprenøren nå må inngå to kontrakter – en med Vegvesenet og en med fylkeskommunen, eksemplifiserte Schjøtt-Pedersen.

I tillegg har antall interne årsverk til drift og vedlikehold i Vegvesenet og fylkeskommunene gått opp med 41 prosent.

– Driftskostnadene ble 34 prosent høyere fra 2015 til 2021. Det tilsvarer en økning på er enn en tredel. I tillegg er vedlikeholdsetterslepet stort og økende. Dyrere drift gir mindre penger til vedlikehold, og dårligere vedlikehold gir dyrere drift. Det er en ond sirkel, sa riksrevisoren.

– Vi har lyktes med å bremse prisveksten, styrket samarbeidet med markedet og innført nye kontraktsformer som skal gi oss mer for pengene, sier han til NTB.

Et nytt system skal dessuten gi bedre informasjon om tilstanden på veinettet sånn at Vegvesenet bedre kan prioritere riktige vedlikeholdstiltak.

Vegvesenet har ansvar for det aller meste av riksveinettet, mens fylkeskommunene har ansvar for fylkesveiene. Årlig bruker de over 21 milliarder kroner på drift og vedlikehold.

Hun får tilsynelatende til dels medhold fra Arbeiderpartiet, som i en kommentar til NTB poengterer at undersøkelsen «viser at vi må huske på drift og vedlikehold»:

– Dagens regjering har allerede prioritert drift og vedlikehold høyere enn Høyre-regjeringen. I revidert nasjonalbudsjett har vi allerede foreslått 1200 millioner ekstra til dette, sier transportpolitisk talsperson Nils Kristen Sandtrøen.

Både fagforeningene og Statens vegvesen advarte mot av regionreformen, framholder Rødt, som mener Riksrevisjonens rapport viser at de hadde rett.

– Oppsplittingen av Vegvesenet var en dårlig idé. Vi bruker flere milliarder kroner ekstra, og det er blitt flere byråkrater. Men vedlikeholdet av veiene våre er ikke blitt noe bedre. Da er noe grunnleggende galt, sier Rødts Seher Aydar.

Situasjonen ville vært enda verre om ikke Nye Veier ble etablert av Solberg-regjeringen i 2015, mener derimot Frps Carl I. Hagen. Selskapet er underlagt Samferdselsdepartementet og skal planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde hovedveier i Norge.

Nye veier er ikke omfattet av Riksrevisjonens rapport.

Konklusjonen er at de kommer til kort på nær sagt alle områder.

Regionreformen har ført til oppstykking av kompetanse og færre stordriftsfordeler knyttet til drift og vedlikehold av veier, viser Riksrevisjonens undersøkelser.

Statens vegvesen, som får til dels flengende kritikk av Riksrevisjonen, medgir at undersøkelsen gir et godt bilde av utfordringene langs riksveiene. Arbeidet med å ta tak i utfordringene er allerede i gang, ifølge divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo for drift og vedlikehold.

Det er et tankekors at myndighetene har viet så mye oppmerksomhet til store nye veiprosjekter, samtidig som de ikke greier å ta vare på veiene vi allerede har, mener pressesjef Ingunn Handagard i Naf.